Det er langt igjen. Men hold ut, baby. Vi har god tid og svinger til venstre før Minnesundbrua i stedet. Skreia og Kapp. Toten er grå i huden i dag. Men breier seg ut. Jåla. Her kommer Hamar med det havarerte vikingskipet sitt. Hallo, Mjøsa! Oppe i veien ved Biri står tre kjerringer og skravler.
De siste julegavene på Esso i Lillehammer. Slepetau til far i år òg. Opp i hundre igjen. Nordover. On the road. Har Kvam Norges beste kaffe?
Slik er det. Vi er flere tusen. Kanskje hundretusener. Hjem til jul. Oslo, for eksempel? Bare innflyttere. Tar du flyet?
Ja, ja. Det er på veien det skjer. Vi kjører ikke E6 «deinn strakaste vei'n». Men forbi Fåvang synger Bing Crosby fløyelsmykt ut av de skrale høyttalerne: «I'll be home for Christmas. You can count on me». Kanskje ei lydbok etter hvert. Chris Rea gjør det også. «Driving Home for Christmas».
Vi blir skillingsviser alle mann som skal hjemover nå dagene før jul. Ringebu likner en nedlagt westernby som har bestemt seg for full drift igjen. For min del kan Norsk Form bare glemme sitt estetiske program for norske bensinstasjoner, der de skal ha torvtak og myke linjer. Jeg vil fylle min blyfri 95
på en uskjønn Hydro Texaco-stasjon på Vinstra. Å stå i den sure kulda under stasjonstaket med ei pølse som belønning er estetikk nok for meg. Surt, ja. Var det ikke i 1996? Fem karer klemt inn i en Rent-a-Wreck, type Ford Fiesta. Gjervald førte skuta trygt gjennom sjuhundreogtjuetre kilometer, i tett snødrev hele veien. Varmeapparatet sviktet over Dovre. Minus 15. Ut i naturen. Startkabel.no kom etter en halvtime i form av en oppdaling på vei hjem. Sjuhundreogtjuetre kilometer og alt vel. Helt til den siste meteren. Parkeringen endte i grøfta.
Trikset med å kjøre langt er holdepunkter. Har du Lillehammer inne, er Otta neste. Så kjører du inn i Høvringen-juvene og speeder på til ære for kjøttkakene på Dombås. Der heter det fortsatt kafeteria. Slik går no milan. Å se Norge i en sentimental rus kan ikke anbefales sterkt nok. Eller som Erik Bye sa det i sin biografi, i tilknytning til et flott bilde av ham på en fjelltopp i Nord-Norge. Han reiste landet rundt etter krigen: «Jeg ville se hvordan det sto til med landet mitt.» Stort og pompøst? Vel. Heisann. Trollveggen til venstre. Videre, videre. Sølsnes-Åfarnes har sveler om bord.
Så skimrande var aldri lefsa. Hold ut nå, baby. Litt til.
Og der - veis ende. Katta hjemme reiser bust mot fremmedfolket. Noen reiser er enklere enn andre.
Slik er det. Vi er flere tusen. Kanskje hundretusener. Hjem til jul. Oslo, for eksempel? Bare innflyttere. Tar du flyet?
Ja, ja. Det er på veien det skjer. Vi kjører ikke E6 «deinn strakaste vei'n». Men forbi Fåvang synger Bing Crosby fløyelsmykt ut av de skrale høyttalerne: «I'll be home for Christmas. You can count on me». Kanskje ei lydbok etter hvert. Chris Rea gjør det også. «Driving Home for Christmas».
Vi blir skillingsviser alle mann som skal hjemover nå dagene før jul. Ringebu likner en nedlagt westernby som har bestemt seg for full drift igjen. For min del kan Norsk Form bare glemme sitt estetiske program for norske bensinstasjoner, der de skal ha torvtak og myke linjer. Jeg vil fylle min blyfri 95
på en uskjønn Hydro Texaco-stasjon på Vinstra. Å stå i den sure kulda under stasjonstaket med ei pølse som belønning er estetikk nok for meg. Surt, ja. Var det ikke i 1996? Fem karer klemt inn i en Rent-a-Wreck, type Ford Fiesta. Gjervald førte skuta trygt gjennom sjuhundreogtjuetre kilometer, i tett snødrev hele veien. Varmeapparatet sviktet over Dovre. Minus 15. Ut i naturen. Startkabel.no kom etter en halvtime i form av en oppdaling på vei hjem. Sjuhundreogtjuetre kilometer og alt vel. Helt til den siste meteren. Parkeringen endte i grøfta.
Trikset med å kjøre langt er holdepunkter. Har du Lillehammer inne, er Otta neste. Så kjører du inn i Høvringen-juvene og speeder på til ære for kjøttkakene på Dombås. Der heter det fortsatt kafeteria. Slik går no milan. Å se Norge i en sentimental rus kan ikke anbefales sterkt nok. Eller som Erik Bye sa det i sin biografi, i tilknytning til et flott bilde av ham på en fjelltopp i Nord-Norge. Han reiste landet rundt etter krigen: «Jeg ville se hvordan det sto til med landet mitt.» Stort og pompøst? Vel. Heisann. Trollveggen til venstre. Videre, videre. Sølsnes-Åfarnes har sveler om bord.
Så skimrande var aldri lefsa. Hold ut nå, baby. Litt til.
Og der - veis ende. Katta hjemme reiser bust mot fremmedfolket. Noen reiser er enklere enn andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar