Intervju publisert i Dagbladet 26. mars 2003:
John Eliot Gardiner er utvilsomt den bonden i verden som har best grep om Johann Sebastian Bach. Dagbladet møtte ham i London. LONDON (Dagbladet): Jeg trykker i ei hånd som har satt i gang
tusenvis av symfonier, operaer, oratorier, pasjoner og messer.
Jeg trykker ekstra forsiktig. Det er ikke verd å ta sjansen på noe annet nå som et norsk publikum for første gang på 23 år skal få besøk av mannen som mange mener er verdens fremste dirigent av i dag. Lørdag leder han sitt elskede Monteverdi Choir og English Baroque Soloist i framføringen av «Johannespasjonen» av Bach i Oslo domkirke.
DET ER LITT AV et kupp Oslo Kirkemusikkfestival har begått.
Gardiner er fortsatt det magiske ordet for millioner av konsertgjengere og platekjøpere, over 30 år etter at han påbegynte sin internasjonale karriere. Hans presise, inspirerte og klarsynte evner som kor- og orkesterleder er i høyeste grad intakte. Om tre uker fyller han seksti, uten tanke på å trappe ned.
Han ser gjerne tilbake. Men ikke på tidligere meritter, heller til blanke ettermiddager på gården i Dorset.
- Mitt første musikalske minne var min mors stemme. Jeg husker hennes vidunderlige sang gjennom huset og ute fra hagen. Jeg vokste opp med foreldre som hadde dyp kjærlighet for musikk.
Schubert, Bach og Haydn ble en del av barndommen. Deres entusiasme smittet over på meg.
Gardiner plukket opp dirigentstokken for første gang i en alder av 15. Bare seks år etter grunnla han det som ble fundamentet for karrieren: Monteverdi Choir. Fire år etter startet han opp The Monteverdi Orchestra, som i 1977 ble til English Baroque Soloists. I 1990 grunnla Gardiner også tidliginstrumentbandet Orchestre Révolutionnaire et Romantique. Sammen med disse ulike grupperingene har han gjort plateinnspillinger som i mange sammenhenger blir regnet som selve referansen.
MEN SELV i en etablert karriere som Gardiners er det store usikkerhetsmomenter.
- Det har alltid vært vanskelig. Da koret ble etablert i 1964, møtte det motstand fra mange i konservative kretser. For dette var korsang som ikke var hørt før i Storbritannia. Vi var pasjonerte der uttrykket skulle være høflig. Du kan da også si at vår uttrykksform var en form for protest mot de etablerte miljøene.
- Men det er fortsatt en vanskelig bransje å være i. Vi mottar ingen støtte fra det offentlige, og den finansielle situasjonen er veldig vanskelig. For ikke å si dramatisk.
Heldigvis er vi fortsatt etterspurte, sier Gardiner.
Fra en av veggene i det Gardinerske London-hjem er fader Bach innforstått med situasjonen og titter alvorlig ned på oss fra et stort portrett. Bildet har fulgt Gardiner hele livet.
- Dette er en kopi av et hjemmefra, som jeg møtte hver eneste morgen da jeg kom ut fra mitt soverom. Jeg startet hver dag i mitt liv med Johann Sebastian Bach. Det har lagd dype og varige merker på sjelen.
- Jeg kan ha perioder hvor jeg er opptatt av Janacek, Weill, Mozart eller andre komponister. Men jeg har alltid lyst til å dirigere Bach. Når som helst. Hans musikk tar opp i seg alle menneskelige erfaringer - og da spesielt i hans pasjoner hvor perspektivene blir dypere og bredere enn noe annet sted i musikken. Det er nesten vanskelig å snakke om det.
Vi håper for hans del at det lar seg gjøre. Gardiner er også i gang med å skrive en biografi om den store komponisten.
Foreløpig er den planlagt utgitt neste år.
- Hvor viktig er Bachs personlige gudstro for musikken? Ville den for eksempel hatt samme inderlighet uten den?
- Det tror jeg ikke. Det er bare å høre på hans verdslige kantater. Der merker du helt klart at det er en dimensjon som mangler. Det er bare å erkjenne at Bach blir mer fascinerende når han kobler til disse dimensjonene - uansett hvor sterk du er i troen. Jeg er ikke spesielt kristen, men blir sugd inn i det Bach har å fortelle.
- Du inspirerer svært mange mennesker med dine framføringer.
Men hva inspirerer den inspirerte?
- Hm. Jeg tror jeg må svare landskapet hjemme i Dorset. Jeg elsker å gå ute i naturen, blant trærne, ute i det åpne landskapet. Det er virkelig helt spesielt der ute.
Og hva var nå dette med bonden Gardiner? Jo da, han er fullblods gårdseier - med 700 mål og kvegdrift. Musikkarrieren krever sitt, så mye er forpaktet bort.
- Betyr det at du er en ...
- ... gentlemansfarmer. Nei, jeg insisterer på at jeg er en «shit-on-the-boots»-farmer. Jeg er med på all planlegging og drift av gården. I alle fall så langt tida strekker til.
Det var det da.
Jeg trykker ekstra forsiktig. Det er ikke verd å ta sjansen på noe annet nå som et norsk publikum for første gang på 23 år skal få besøk av mannen som mange mener er verdens fremste dirigent av i dag. Lørdag leder han sitt elskede Monteverdi Choir og English Baroque Soloist i framføringen av «Johannespasjonen» av Bach i Oslo domkirke.
DET ER LITT AV et kupp Oslo Kirkemusikkfestival har begått.
Gardiner er fortsatt det magiske ordet for millioner av konsertgjengere og platekjøpere, over 30 år etter at han påbegynte sin internasjonale karriere. Hans presise, inspirerte og klarsynte evner som kor- og orkesterleder er i høyeste grad intakte. Om tre uker fyller han seksti, uten tanke på å trappe ned.
Han ser gjerne tilbake. Men ikke på tidligere meritter, heller til blanke ettermiddager på gården i Dorset.
- Mitt første musikalske minne var min mors stemme. Jeg husker hennes vidunderlige sang gjennom huset og ute fra hagen. Jeg vokste opp med foreldre som hadde dyp kjærlighet for musikk.
Schubert, Bach og Haydn ble en del av barndommen. Deres entusiasme smittet over på meg.
Gardiner plukket opp dirigentstokken for første gang i en alder av 15. Bare seks år etter grunnla han det som ble fundamentet for karrieren: Monteverdi Choir. Fire år etter startet han opp The Monteverdi Orchestra, som i 1977 ble til English Baroque Soloists. I 1990 grunnla Gardiner også tidliginstrumentbandet Orchestre Révolutionnaire et Romantique. Sammen med disse ulike grupperingene har han gjort plateinnspillinger som i mange sammenhenger blir regnet som selve referansen.
MEN SELV i en etablert karriere som Gardiners er det store usikkerhetsmomenter.
- Det har alltid vært vanskelig. Da koret ble etablert i 1964, møtte det motstand fra mange i konservative kretser. For dette var korsang som ikke var hørt før i Storbritannia. Vi var pasjonerte der uttrykket skulle være høflig. Du kan da også si at vår uttrykksform var en form for protest mot de etablerte miljøene.
- Men det er fortsatt en vanskelig bransje å være i. Vi mottar ingen støtte fra det offentlige, og den finansielle situasjonen er veldig vanskelig. For ikke å si dramatisk.
Heldigvis er vi fortsatt etterspurte, sier Gardiner.
Fra en av veggene i det Gardinerske London-hjem er fader Bach innforstått med situasjonen og titter alvorlig ned på oss fra et stort portrett. Bildet har fulgt Gardiner hele livet.
- Dette er en kopi av et hjemmefra, som jeg møtte hver eneste morgen da jeg kom ut fra mitt soverom. Jeg startet hver dag i mitt liv med Johann Sebastian Bach. Det har lagd dype og varige merker på sjelen.
- Jeg kan ha perioder hvor jeg er opptatt av Janacek, Weill, Mozart eller andre komponister. Men jeg har alltid lyst til å dirigere Bach. Når som helst. Hans musikk tar opp i seg alle menneskelige erfaringer - og da spesielt i hans pasjoner hvor perspektivene blir dypere og bredere enn noe annet sted i musikken. Det er nesten vanskelig å snakke om det.
Vi håper for hans del at det lar seg gjøre. Gardiner er også i gang med å skrive en biografi om den store komponisten.
Foreløpig er den planlagt utgitt neste år.
- Hvor viktig er Bachs personlige gudstro for musikken? Ville den for eksempel hatt samme inderlighet uten den?
- Det tror jeg ikke. Det er bare å høre på hans verdslige kantater. Der merker du helt klart at det er en dimensjon som mangler. Det er bare å erkjenne at Bach blir mer fascinerende når han kobler til disse dimensjonene - uansett hvor sterk du er i troen. Jeg er ikke spesielt kristen, men blir sugd inn i det Bach har å fortelle.
- Du inspirerer svært mange mennesker med dine framføringer.
Men hva inspirerer den inspirerte?
- Hm. Jeg tror jeg må svare landskapet hjemme i Dorset. Jeg elsker å gå ute i naturen, blant trærne, ute i det åpne landskapet. Det er virkelig helt spesielt der ute.
Og hva var nå dette med bonden Gardiner? Jo da, han er fullblods gårdseier - med 700 mål og kvegdrift. Musikkarrieren krever sitt, så mye er forpaktet bort.
- Betyr det at du er en ...
- ... gentlemansfarmer. Nei, jeg insisterer på at jeg er en «shit-on-the-boots»-farmer. Jeg er med på all planlegging og drift av gården. I alle fall så langt tida strekker til.
Det var det da.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar