Dette er hva den norske drapsstatistikken og krigen i Irak ikke er: Lukta av et bestemorkjøkken med nystekte vafler, den dype lyden av det første vannet som treffer ei sinkbøtte, legge puslespill med nevøer, spille kinasjakk med mor, kjenne angen
av fuktig korn gjennom vinduet når du kjører fra Støren til Trondheim etter regn, sovne en sommerettermiddag på et oppvarmet svaberg, høre kirkeklokkene i byen en søndag og kjenne gleden over å ha meldt deg ut av statskirken. Å våkne av at din kjæreste stryker deg over ryggen en tirsdags morgen alle andre jobber, lage bål i skogen, kjenne sykkeldekk som skjærer skeivt gjennom nygrusa vei, det første rykket idet toget setter seg i bevegelse og sparket fra en ettermiddagsdrink.
Synet av en løpende hest som har forvillet seg inn på Karl Johan, fortape seg i Aksel Sandemoses «Det svundne er en drøm», kjenne nakkehårene gråte når Jussi Björling synger jula inn og dra opp fiskegarn blytunge av lyr. Den plutselige stillheten på Hardangervidda i skiturens åttende pause, ordene «saldo i din favør», duften av en babynakke, smaken av skogsoppsuppe med norditaliensk trøffel og den forgjengelige irritasjonen av sand mellom tærne til langt utpå kvelden i en malaysisk kystlandsby. Se stoltheten hos femåringen da far åpner julegaven - en rødmalt, skeivslått fuglekasse, la Bob Dylan og «Like a Rolling Stone» fylle bilkupeen på vei til København, gråte av glede over at Arsenal vant serien igjen, smøre brødskiver med Nugatti, klare å lage 24 sprett med flat stein utover en kveldsrolig fjord, vinne i Monopol og drømme om 10 millioner fra Norsk Tipping.
Se bestefar hogge ved, høre arrogante servitører i Marseille, lage et kjempestort maleri med et blendende fravær av talent.
Se på byjenter som er redde for kyr, gå på jobbintervju med Dracula-gebiss, høre tante Åse over alle andre i loopen på Tusenfryd og forelske deg når du minst venter det.
Kjenne dragen ta tak i vinden på Solastranda, varmen under ei dyne inne med 20 minus ute, drømme ei natt at du har scoret det avgjørende målet i den engelske FA-cupfinalen, holde pusten under vann og se på bilder av gamle indianere. Spise druer på Rimi uten å betale, vasse i rødbrunt løv i parken om høsten, lese «Don Quijote» om igjen og ringe mor uten grunn.
Seile på havet, kjenne varmen fra en peis og spise jordbær glasert med sjokolade. Vite at du hører til et sted.
Jeg ville bare nevne det.
Synet av en løpende hest som har forvillet seg inn på Karl Johan, fortape seg i Aksel Sandemoses «Det svundne er en drøm», kjenne nakkehårene gråte når Jussi Björling synger jula inn og dra opp fiskegarn blytunge av lyr. Den plutselige stillheten på Hardangervidda i skiturens åttende pause, ordene «saldo i din favør», duften av en babynakke, smaken av skogsoppsuppe med norditaliensk trøffel og den forgjengelige irritasjonen av sand mellom tærne til langt utpå kvelden i en malaysisk kystlandsby. Se stoltheten hos femåringen da far åpner julegaven - en rødmalt, skeivslått fuglekasse, la Bob Dylan og «Like a Rolling Stone» fylle bilkupeen på vei til København, gråte av glede over at Arsenal vant serien igjen, smøre brødskiver med Nugatti, klare å lage 24 sprett med flat stein utover en kveldsrolig fjord, vinne i Monopol og drømme om 10 millioner fra Norsk Tipping.
Se bestefar hogge ved, høre arrogante servitører i Marseille, lage et kjempestort maleri med et blendende fravær av talent.
Se på byjenter som er redde for kyr, gå på jobbintervju med Dracula-gebiss, høre tante Åse over alle andre i loopen på Tusenfryd og forelske deg når du minst venter det.
Kjenne dragen ta tak i vinden på Solastranda, varmen under ei dyne inne med 20 minus ute, drømme ei natt at du har scoret det avgjørende målet i den engelske FA-cupfinalen, holde pusten under vann og se på bilder av gamle indianere. Spise druer på Rimi uten å betale, vasse i rødbrunt løv i parken om høsten, lese «Don Quijote» om igjen og ringe mor uten grunn.
Seile på havet, kjenne varmen fra en peis og spise jordbær glasert med sjokolade. Vite at du hører til et sted.
Jeg ville bare nevne det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar