Publisert i Dagbladet 21. august 2004:
i ei uke og fikk potenssvikt og psykose.
MORGAN SPURLOCK (33) HAR GITT Big Mac et ansikt denne sommeren. Den amerikanske filmregissøren er en av vinnerne på kinomarkedet med dokumentarfilmen «Super Size Me». Der spiser han utelukkende på McDonald's-restauranter. Frokost, lunsj og middag.
Det går galt. Han går opp tolv kilo, får rekordhøyt kolesterolnivå, skade på indre organer og blir slapp og elendig. Og dårlig potens, i hvert fall ifølge kjæresten. Bare ved å spise på McDonald's.
MEN ER ALTERNATIVET særlig fristende? For en del av oss har gått lei. Av sunnhetshysteriet, av Fedon Lindbergere, av diettråd og ruccolasalat, bønnespirer, pastasalat og badevekt.
Hvordan ville det være å kjenne på kroppen hva det er disse salatfolket egentlig snakker om? Hva med ei hel uke med grønn kur? Å spise utelukkende salat ei hel uke, bare med noen frukter og grønnsaker som tilleggsdiett. Uten brød, uten dressing, uten kylling, pasta eller annet tilbehør. Og jeg skulle bare drikke vann og appelsinjuice til. For eksempel.
Hva sier en lege til en sånn diett? Vi ringte sjeflege Christian Loennecken ved Volvat Medisinske Senter.
- Det vil være like ekstremt som burgervarianten på kino, å gå brått over fra normal føde til å utelukkende spise salat. Jeg vil si det er direkte usunt.
- Problemet er at du vil få i deg innmari mye fiber, men fint lite protein og sukker. Fiber er viktig for å holde tarmsystemet i gang. Men når du ikke får i deg noe annet, vil det ikke være næring der som du tar opp. Derfor vil du både føle ubehag og sult, bli slapp og kanskje svimmel og generelt få mindre «guts». Du vil nærmest føle deg lat.
- Så hvis du skal komme med et råd ...?
- ... så vil det først og fremst være at dette ikke bør gjøres. Det vil være for ekstremt. Men må det gjennomføres, bør du i alle fall prøve å få i deg linser, bønner, nøtter og avokado. Og drikk mye. Men vi vet fra både forskning og for eksempel fra fangeleirer at magen har en utrolig evne til å tilpasse seg. Så det kan godt hende dette går bra, sa Loennecken.
DET VAR MEGET INTERESSANT at en velrenommert lege brukte både ordene «salat» og «fangeleir» i samme resonnement. Jeg begynte å ane at vi var på samme lag.
Enda bedre ble det da vi spurte om han selv spiste mye salat.
Han som er lege og all ting.
- Nei, jeg gjør ikke det. Det er ikke kjempegodt med salat, vet du, sier mannen som har en ernæringsekspert til kone.
Det var da jeg bestemte meg for å gjøre det. Spise salat ei hel uke. Og noen frukter og grønnsaker. Nå i ettertid kan jeg si at det ble en større påkjenning enn jeg hadde trodd.
Det var sju svært ubehagelige dager. Jeg så syner, var svimmel, uopplagt, deprimert, vanskelig å leve sammen med og kunne flere ganger ha drept for ei wienerpølse.
Her følger en skjelvende manns dagbok:
DAG 1
10.40: Spiser «frokost». En salat bestående av agurk, paprika, tomat, rapidsalat, rød løk, mais og dressing. Blir mett på et vis.
13.45: Ute en liten tur. I Akersgata ligger en skvett oppkast.
Tenker øyeblikkelig på mat. Passerer mann som begjærlig spiser pølse med brød.
13.50: Magen rumler kraftig. Litt svimmel. Hukommelsestap.
15.55: Ferdig for dagen på jobb. Helt ferdig. Søker på nettet etter salatoppskrifer. Googler etter «salat» og finner bra saker på slankenett.no. Bestemmer meg for Chiffs innsendte oppskrift til middag, bestående av issalat, paprika, sjalottløk, tomater, mais, agurk, melon og sitronsaft.
«Kjempegodt,» skriver han. Det skal vi bli to om, Chiff.
20.03: Dropper Chiffs middagsforslag. Spiser to maiskolber til middag i stedet. I løpet av ettermiddagen blir det også plass til jordbær, bringebær og kiwi. Godt. Men en viss ...
vindfullhet har meldt seg.
DAG 2
07.35: En ny dag truer. Frokosten består av agurk, aubergine, salatblad, rød løk, tomat og mais. Begynner å ane konturene av hele prosjektet.
09.35: Urolig mage. Er ute en liten tur. Passerer TexBurger, som selvfølgelig har åpne dører ut mot gata.
12.05: Gutta på avdelingen viser en utrolig fin forståelse for brytekampen med salatbladene, og melder seg solidarisk for en felles, grønn lunsj. Vi går på salatbar og plukker oss ut egg, potet, ruccolablader, bønner, løk, tomater, mais og dressing.
12.25: Omfattende ubehag. På slutten av lunsjen merket jeg sterk kvalme, og nå er det knockout. Ligger flat på en sofa i den bortgjemte 8. etasjen og snapper etter luft. Magen har snørt seg sammen. Har hodepine, synsproblemer og svimmelhet.
12.45: Fortsatt på sofaen.
12.50: Strever meg ned til kontorplassen. Men får ikke gjort stort. Orker bare såvidt å legge kabal.
15.10: Spiser noe frukt fra 7-Eleven. Deprimert.
19.00 - 21.00: Ser «Super Size Me» på kino. Morsom, klok og reflektert film. Jo da, budskapet går inn. Fedme er farlig, McDonald's er banditter, og det er ikke sunt å spise maten deres i 30 dager på rad. Men bieffekten blir som jeg fryktet.
Etter å ha hørt om burgere i to timer gir tarmene klar beskjed: Dette vil vi ha! Jeg resignerer, går inn på McDonald's og kjøper ... to salater. De smaker luft. Går utpint i seng.
DAG 3
19.00: Meningsløs og vond dag. Har spist tre måltider bestående av ingenting. Det vil si salat i ulike innpakninger.
Går midt imot dr. Loenneckens råd og sykler fra jobben og hjem. Er besvimelsen svært nær når jeg ankommer Torshov.
Synsforstyrrelser og luftspeilinger begynner å melde seg.
Mener bestemt jeg så Johan Borgen i redaksjonen tidligere i dag.
20.00 - 24.00 Piknik i parken med gode venner. Spiser salat og peanøtter. Prøver også drueekstrakt på flaske og klarer å glemme prosjektet i noen timer.
DAG 4
07.40: Våkner med en svak hangover og presser i meg en halv boks bønner til frokost. Forbanner livet og prosjektet og går muggen på jobb.
12.45: Skulle ha drept for ei pølse.
12.50: Resignerer og går ut for å kjøpe det som føles som salat nummer 500 denne uka. Minner fra barndommen dukker opp igjen idet jeg spiser denne blandingen av issalat, agurk, tomat, mais og paprika. Om de gangene du fikk beskjed om at du fikk vær så god å spise opp fisken, og hvordan du spiste og spiste og det aldri ble tomt på fatet. Slik er det nå. De blir aldri tomme disse plastboksene. La meg gjette: Om en time er jeg like sulten som før dette måltidet?
13.50: Riktig!
17.25: Gjett hva jeg skal til å spise. Salat! Spiser grunnet tidspress det samme som i sted. Pluss medbrakte bønner fra i morges. Ser hardt på plastboksen. Er nå så i-n-d-e-r-l-i-g lei. Konfererer med kjæresten om egg egentlig ikke er en frukt. Strander også på påstanden om at poteter jo er grønnsak, og dermed må pommes frites være godkjent materiale i denne prøvelsens uke. Viljestyrken er nå betydelig svekket. En litt overbevisende representant fra KrF kunne nå sikkert fått meg som medlem.
21.30: Spiser linser og tomater kokt sammen til kvelds. Det likner en slags middag.
DAG 5
11.20: Prøver ny taktikk. Å unngå salat. Det var suksessfullt, kan du si. Magetarmene oppførte seg som Wagners «Götterdämmerung» i 11-tida. Skaffer meg en salat bestående av issalatblader, mais, tomater, paprika, løk og oliven. Hurra!
14.10: Hva kan jeg si? Salat igjen. Nå drar jeg hjem til barndommens bygd. Ei hel helg med familiemiddager og barnedåp - på salatkjøret.
21.30: Hjemme på øya. Trodde jeg skulle få gleden av å se far lage sitt livs første salat. Men han har bare kjøpt råvarene, og lager til seg selv og de andre det jeg får høre er ei fantastisk nydelig fiskegryte.
DAG 6
19.00: Denne dagen vil jeg helst glemme. Har spist bønner fra boks to ganger, frukt og salat. Halve slekta sitter nå rundt det utvidede middagsbordet og nyter svinefilet med tilbehør.
Det smattes og sleikes. Smutt, smatt, shvupp, mmmm, oi! ahhh!
Jeg nynner på «Green, Green Grass of Home» og spiser deretter.
Kokte grønnsaker denne gangen.
DAG 7
13.00: Barnedåp. Alma het hun - og tarmene mine gråt da hun ble døpt. Dette er hva jeg gikk glipp av: kanapeer med smeltet gorgonzolaost. Kokt laks med agurksalat, nypoteter og pisket seterrømme med sukker. Jordbær med hjemmelagd konjakkis.
Bløtkake med krokan, oppnedkake med vaniljekrem, fromasjkake med havrekjeksbunn og fromasjkake med gelélokk og banan. Kaffe og portvin. Vertskapet gjorde så godt de kunne for meg. Men hvor mye er det å få ut av issalat, tomater, gul paprika, agurk og olivenolje?
22.00: Prosjektets siste kveld. Jeg er utmattet, humørløs, tiltaksløs og likeglad. Timer igjen.
23.10: Jeg stuper i seng. Der ligger kjæresten og ser håpefullt på meg. Men den bare henger der i dag også. Jeg sovner etter to minutter. Enda en ny lærdom: Salat er ødeleggende for sexlivet også.
DAG 8
10.30: Opp på Volvat for å måle og sjekke. Har gått ned fra 71,2 kilo til 68,8 kilo. Har med andre ord tapt 2,4 kilo i løpet av uka. Holder på å svime av når søster Nål sjekker blodverdiene. De er utrolig nok normale, men likevel føler jeg meg som en brukt tyggis.
Snakker halvhøyt med meg selv på T-banen på vei ned til byen igjen. Er jeg i ferd med å gli inn i en psykose? Kjennes slik.
Minutter igjen.
10.50!!!: Prosjekt Salat avsluttes. Jeg setter tennene mine i en Big Mac fra McDonald's. Sola bryter fram på himmelen, og rundt meg står et englekor. Jeg tygger nakken av Grete Roede i hver bit.
EPILOG Aldri mer salat? Vet ikke. Ikke i de nærmeste månedene, i hvert fall. Som tilbehør til skikkelig mat, jo da. Men det viktigste er at de innerste mistanker ble bekreftet. Salat i soloversjon slik det i dag fortæres av tusenvis av nordmenn, er uinteressant, smakløst, sterkt sultframkallende og direkte farlig.
LIVSSTIL I «Super Size Me» lever Morgan Spurlock kun på junkfood og får leverskader. Magasinets reporter spiste salat
i ei uke og fikk potenssvikt og psykose.
MORGAN SPURLOCK (33) HAR GITT Big Mac et ansikt denne sommeren. Den amerikanske filmregissøren er en av vinnerne på kinomarkedet med dokumentarfilmen «Super Size Me». Der spiser han utelukkende på McDonald's-restauranter. Frokost, lunsj og middag.
Det går galt. Han går opp tolv kilo, får rekordhøyt kolesterolnivå, skade på indre organer og blir slapp og elendig. Og dårlig potens, i hvert fall ifølge kjæresten. Bare ved å spise på McDonald's.
MEN ER ALTERNATIVET særlig fristende? For en del av oss har gått lei. Av sunnhetshysteriet, av Fedon Lindbergere, av diettråd og ruccolasalat, bønnespirer, pastasalat og badevekt.
Hvordan ville det være å kjenne på kroppen hva det er disse salatfolket egentlig snakker om? Hva med ei hel uke med grønn kur? Å spise utelukkende salat ei hel uke, bare med noen frukter og grønnsaker som tilleggsdiett. Uten brød, uten dressing, uten kylling, pasta eller annet tilbehør. Og jeg skulle bare drikke vann og appelsinjuice til. For eksempel.
Hva sier en lege til en sånn diett? Vi ringte sjeflege Christian Loennecken ved Volvat Medisinske Senter.
- Det vil være like ekstremt som burgervarianten på kino, å gå brått over fra normal føde til å utelukkende spise salat. Jeg vil si det er direkte usunt.
- Problemet er at du vil få i deg innmari mye fiber, men fint lite protein og sukker. Fiber er viktig for å holde tarmsystemet i gang. Men når du ikke får i deg noe annet, vil det ikke være næring der som du tar opp. Derfor vil du både føle ubehag og sult, bli slapp og kanskje svimmel og generelt få mindre «guts». Du vil nærmest føle deg lat.
- Så hvis du skal komme med et råd ...?
- ... så vil det først og fremst være at dette ikke bør gjøres. Det vil være for ekstremt. Men må det gjennomføres, bør du i alle fall prøve å få i deg linser, bønner, nøtter og avokado. Og drikk mye. Men vi vet fra både forskning og for eksempel fra fangeleirer at magen har en utrolig evne til å tilpasse seg. Så det kan godt hende dette går bra, sa Loennecken.
DET VAR MEGET INTERESSANT at en velrenommert lege brukte både ordene «salat» og «fangeleir» i samme resonnement. Jeg begynte å ane at vi var på samme lag.
Enda bedre ble det da vi spurte om han selv spiste mye salat.
Han som er lege og all ting.
- Nei, jeg gjør ikke det. Det er ikke kjempegodt med salat, vet du, sier mannen som har en ernæringsekspert til kone.
Det var da jeg bestemte meg for å gjøre det. Spise salat ei hel uke. Og noen frukter og grønnsaker. Nå i ettertid kan jeg si at det ble en større påkjenning enn jeg hadde trodd.
Det var sju svært ubehagelige dager. Jeg så syner, var svimmel, uopplagt, deprimert, vanskelig å leve sammen med og kunne flere ganger ha drept for ei wienerpølse.
Her følger en skjelvende manns dagbok:
DAG 1
10.40: Spiser «frokost». En salat bestående av agurk, paprika, tomat, rapidsalat, rød løk, mais og dressing. Blir mett på et vis.
13.45: Ute en liten tur. I Akersgata ligger en skvett oppkast.
Tenker øyeblikkelig på mat. Passerer mann som begjærlig spiser pølse med brød.
13.50: Magen rumler kraftig. Litt svimmel. Hukommelsestap.
15.55: Ferdig for dagen på jobb. Helt ferdig. Søker på nettet etter salatoppskrifer. Googler etter «salat» og finner bra saker på slankenett.no. Bestemmer meg for Chiffs innsendte oppskrift til middag, bestående av issalat, paprika, sjalottløk, tomater, mais, agurk, melon og sitronsaft.
«Kjempegodt,» skriver han. Det skal vi bli to om, Chiff.
20.03: Dropper Chiffs middagsforslag. Spiser to maiskolber til middag i stedet. I løpet av ettermiddagen blir det også plass til jordbær, bringebær og kiwi. Godt. Men en viss ...
vindfullhet har meldt seg.
DAG 2
07.35: En ny dag truer. Frokosten består av agurk, aubergine, salatblad, rød løk, tomat og mais. Begynner å ane konturene av hele prosjektet.
09.35: Urolig mage. Er ute en liten tur. Passerer TexBurger, som selvfølgelig har åpne dører ut mot gata.
12.05: Gutta på avdelingen viser en utrolig fin forståelse for brytekampen med salatbladene, og melder seg solidarisk for en felles, grønn lunsj. Vi går på salatbar og plukker oss ut egg, potet, ruccolablader, bønner, løk, tomater, mais og dressing.
12.25: Omfattende ubehag. På slutten av lunsjen merket jeg sterk kvalme, og nå er det knockout. Ligger flat på en sofa i den bortgjemte 8. etasjen og snapper etter luft. Magen har snørt seg sammen. Har hodepine, synsproblemer og svimmelhet.
12.45: Fortsatt på sofaen.
12.50: Strever meg ned til kontorplassen. Men får ikke gjort stort. Orker bare såvidt å legge kabal.
15.10: Spiser noe frukt fra 7-Eleven. Deprimert.
19.00 - 21.00: Ser «Super Size Me» på kino. Morsom, klok og reflektert film. Jo da, budskapet går inn. Fedme er farlig, McDonald's er banditter, og det er ikke sunt å spise maten deres i 30 dager på rad. Men bieffekten blir som jeg fryktet.
Etter å ha hørt om burgere i to timer gir tarmene klar beskjed: Dette vil vi ha! Jeg resignerer, går inn på McDonald's og kjøper ... to salater. De smaker luft. Går utpint i seng.
DAG 3
19.00: Meningsløs og vond dag. Har spist tre måltider bestående av ingenting. Det vil si salat i ulike innpakninger.
Går midt imot dr. Loenneckens råd og sykler fra jobben og hjem. Er besvimelsen svært nær når jeg ankommer Torshov.
Synsforstyrrelser og luftspeilinger begynner å melde seg.
Mener bestemt jeg så Johan Borgen i redaksjonen tidligere i dag.
20.00 - 24.00 Piknik i parken med gode venner. Spiser salat og peanøtter. Prøver også drueekstrakt på flaske og klarer å glemme prosjektet i noen timer.
DAG 4
07.40: Våkner med en svak hangover og presser i meg en halv boks bønner til frokost. Forbanner livet og prosjektet og går muggen på jobb.
12.45: Skulle ha drept for ei pølse.
12.50: Resignerer og går ut for å kjøpe det som føles som salat nummer 500 denne uka. Minner fra barndommen dukker opp igjen idet jeg spiser denne blandingen av issalat, agurk, tomat, mais og paprika. Om de gangene du fikk beskjed om at du fikk vær så god å spise opp fisken, og hvordan du spiste og spiste og det aldri ble tomt på fatet. Slik er det nå. De blir aldri tomme disse plastboksene. La meg gjette: Om en time er jeg like sulten som før dette måltidet?
13.50: Riktig!
17.25: Gjett hva jeg skal til å spise. Salat! Spiser grunnet tidspress det samme som i sted. Pluss medbrakte bønner fra i morges. Ser hardt på plastboksen. Er nå så i-n-d-e-r-l-i-g lei. Konfererer med kjæresten om egg egentlig ikke er en frukt. Strander også på påstanden om at poteter jo er grønnsak, og dermed må pommes frites være godkjent materiale i denne prøvelsens uke. Viljestyrken er nå betydelig svekket. En litt overbevisende representant fra KrF kunne nå sikkert fått meg som medlem.
21.30: Spiser linser og tomater kokt sammen til kvelds. Det likner en slags middag.
DAG 5
11.20: Prøver ny taktikk. Å unngå salat. Det var suksessfullt, kan du si. Magetarmene oppførte seg som Wagners «Götterdämmerung» i 11-tida. Skaffer meg en salat bestående av issalatblader, mais, tomater, paprika, løk og oliven. Hurra!
14.10: Hva kan jeg si? Salat igjen. Nå drar jeg hjem til barndommens bygd. Ei hel helg med familiemiddager og barnedåp - på salatkjøret.
21.30: Hjemme på øya. Trodde jeg skulle få gleden av å se far lage sitt livs første salat. Men han har bare kjøpt råvarene, og lager til seg selv og de andre det jeg får høre er ei fantastisk nydelig fiskegryte.
DAG 6
19.00: Denne dagen vil jeg helst glemme. Har spist bønner fra boks to ganger, frukt og salat. Halve slekta sitter nå rundt det utvidede middagsbordet og nyter svinefilet med tilbehør.
Det smattes og sleikes. Smutt, smatt, shvupp, mmmm, oi! ahhh!
Jeg nynner på «Green, Green Grass of Home» og spiser deretter.
Kokte grønnsaker denne gangen.
DAG 7
13.00: Barnedåp. Alma het hun - og tarmene mine gråt da hun ble døpt. Dette er hva jeg gikk glipp av: kanapeer med smeltet gorgonzolaost. Kokt laks med agurksalat, nypoteter og pisket seterrømme med sukker. Jordbær med hjemmelagd konjakkis.
Bløtkake med krokan, oppnedkake med vaniljekrem, fromasjkake med havrekjeksbunn og fromasjkake med gelélokk og banan. Kaffe og portvin. Vertskapet gjorde så godt de kunne for meg. Men hvor mye er det å få ut av issalat, tomater, gul paprika, agurk og olivenolje?
22.00: Prosjektets siste kveld. Jeg er utmattet, humørløs, tiltaksløs og likeglad. Timer igjen.
23.10: Jeg stuper i seng. Der ligger kjæresten og ser håpefullt på meg. Men den bare henger der i dag også. Jeg sovner etter to minutter. Enda en ny lærdom: Salat er ødeleggende for sexlivet også.
DAG 8
10.30: Opp på Volvat for å måle og sjekke. Har gått ned fra 71,2 kilo til 68,8 kilo. Har med andre ord tapt 2,4 kilo i løpet av uka. Holder på å svime av når søster Nål sjekker blodverdiene. De er utrolig nok normale, men likevel føler jeg meg som en brukt tyggis.
Snakker halvhøyt med meg selv på T-banen på vei ned til byen igjen. Er jeg i ferd med å gli inn i en psykose? Kjennes slik.
Minutter igjen.
10.50!!!: Prosjekt Salat avsluttes. Jeg setter tennene mine i en Big Mac fra McDonald's. Sola bryter fram på himmelen, og rundt meg står et englekor. Jeg tygger nakken av Grete Roede i hver bit.
EPILOG Aldri mer salat? Vet ikke. Ikke i de nærmeste månedene, i hvert fall. Som tilbehør til skikkelig mat, jo da. Men det viktigste er at de innerste mistanker ble bekreftet. Salat i soloversjon slik det i dag fortæres av tusenvis av nordmenn, er uinteressant, smakløst, sterkt sultframkallende og direkte farlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar