Publisert i Dagbladet 20. februar 2003:
Det blir neppe kjeftbruk, hoing, spytting og håndgemeng i Oslo Konserthus i kveld. Men det er tonene av hva 90-årsjubilanten «Vårofferet» av Igor Stravinskij ble født inn i.
BORGERSKAPET SOM SAMLET seg til konsertpremiere i Théâtre des Champs-Élysées i Paris om kvelden den 29. mai 1913, var lite forberedt på det som skulle skje. Med balletten «Vårofferet» av Igor Stravinskij forventet publikum seg kanskje en hyggelig forlengelse av seinromantikkens idealer, forståelige harmonier og en musikalsk puls som holdt tritt med den dannede klasse.
RUSSEREN GA DEM ingenting av dette. I stedet fikk de en vulkan av et musikkstykke, en ballett der dansere i Vaslav Nizjinskijs koreografi ifølge øyenvitner utførte obskøne og groteske bevegelser og generelt presenterte bevegelsesmønster som inntil da var ukjent innenfor begrepet kunst.
Publikum nølte ikke med tilbakemeldinger. Folk sto på stolene og ropte ut sin avsky mot scenen, buingen og fyropene overdøvet til tider orkesterlyden - og det skal noe til i «Vårofferet». For sikkerhets skyld ble lysene i salen kontinuerlig slått av og på. Den delen av publikum som var Stravinskijs tilhengere, ropte tilsvarende ut henholdsvis oppmuntringer mot scenen - og avskyeligheter mot avskyelighetene. It was a night to remember.
DEN FINSKE mesterdirigenten Esa-Pekka Salonen forventer ikke noe liknende i Oslo Konserthus i kveld og i morgen, i Oslo-Filharmoniens framføring av «Vårofferet».
- En av de viktigste årsakene til kontroversene var at dette var et av de første stykkene i musikkhistorien som så helt bort fra den kristne tradisjonen. Her er det hedenske ritualer i alle spektre. Stykket uttrykte et hat mot publikums eget tros- og verdisystem. For det var ikke det at de ikke hadde hørt underlig musikk før. Paris-publikummet var blitt introdusert for etnisk musikk, jazzmusikken var underveis, og også i den tradisjonelle kunstmusikken var det kommet en rekke brytninger.
- Men publikum ble også sjokkert over villskapen i musikken, sier Salonen.
MEN STEMNINGSSKIFTET KOM raskt. Da orkesterversjonen av «Vårofferet» hadde premiere i 1914, ble komponisten båret på gullstol etter konserten. En av de sterkeste manifestasjonene av stykket som allment akseptert kom 27 år etter premieren.
Walt Disney valgte «Vårofferet» som en av de musikalske bærebjelkene i tegnefilmklassikeren «Fantasia». Verket har siden premieren hatt plass i musikkhistorien som et av de mest banebrytende fra forrige århundre.
SALONEN HAR ET STERKT og inderlig forhold til «Vårofferet». I mange år lå notene til verket på nattbordet hans, som en husbibel.
- Det klinger fortsatt så friskt som om det skulle ha vært skrevet i forrige uke. Man blir aldri ferdig med «Vårofferet».
For meg har det rikhet og en livskraft som du bare finner i noen få andre verker. Beethovens 3. og 7. symfoni og Berlioz' «Symphonie fantastique» ligger i samme divisjon, mener Salonen.
Salonen, som har vært sjefdirigent i Los Angeles Philharmonic i over ti år, føler noe spesielt hver gang «Vårofferet» står på plakaten.
- Du bankes inn i den musikkens motoriske tematikk, og som dirigent blir du en del av en utvikling det ikke er mulig å stoppe. Du føler at du står midt inne i en kjøkkenmaskin. Det er helt fantastisk!
- Er det et vanskelig stykke for et orkester og en dirigent?
- Rytmisk er det ikke så vanskelig. Det er også skoleorkestre som i dag framfører «Vårofferet». Vanskeligheten ligger i uttrykket. Enkelte orkestre lager lett en Rolls-Royce-utgave, virtuost og glatt. Men det er jo et kroppslig stykke. Det skal være en tydelig fysisk smerte i det, sier Salonen, før han avslutter med et stort smil:
- «Vårofferet» skal være lyden av dinosaurer som kopulerer.
RUSSEREN GA DEM ingenting av dette. I stedet fikk de en vulkan av et musikkstykke, en ballett der dansere i Vaslav Nizjinskijs koreografi ifølge øyenvitner utførte obskøne og groteske bevegelser og generelt presenterte bevegelsesmønster som inntil da var ukjent innenfor begrepet kunst.
Publikum nølte ikke med tilbakemeldinger. Folk sto på stolene og ropte ut sin avsky mot scenen, buingen og fyropene overdøvet til tider orkesterlyden - og det skal noe til i «Vårofferet». For sikkerhets skyld ble lysene i salen kontinuerlig slått av og på. Den delen av publikum som var Stravinskijs tilhengere, ropte tilsvarende ut henholdsvis oppmuntringer mot scenen - og avskyeligheter mot avskyelighetene. It was a night to remember.
DEN FINSKE mesterdirigenten Esa-Pekka Salonen forventer ikke noe liknende i Oslo Konserthus i kveld og i morgen, i Oslo-Filharmoniens framføring av «Vårofferet».
- En av de viktigste årsakene til kontroversene var at dette var et av de første stykkene i musikkhistorien som så helt bort fra den kristne tradisjonen. Her er det hedenske ritualer i alle spektre. Stykket uttrykte et hat mot publikums eget tros- og verdisystem. For det var ikke det at de ikke hadde hørt underlig musikk før. Paris-publikummet var blitt introdusert for etnisk musikk, jazzmusikken var underveis, og også i den tradisjonelle kunstmusikken var det kommet en rekke brytninger.
- Men publikum ble også sjokkert over villskapen i musikken, sier Salonen.
MEN STEMNINGSSKIFTET KOM raskt. Da orkesterversjonen av «Vårofferet» hadde premiere i 1914, ble komponisten båret på gullstol etter konserten. En av de sterkeste manifestasjonene av stykket som allment akseptert kom 27 år etter premieren.
Walt Disney valgte «Vårofferet» som en av de musikalske bærebjelkene i tegnefilmklassikeren «Fantasia». Verket har siden premieren hatt plass i musikkhistorien som et av de mest banebrytende fra forrige århundre.
SALONEN HAR ET STERKT og inderlig forhold til «Vårofferet». I mange år lå notene til verket på nattbordet hans, som en husbibel.
- Det klinger fortsatt så friskt som om det skulle ha vært skrevet i forrige uke. Man blir aldri ferdig med «Vårofferet».
For meg har det rikhet og en livskraft som du bare finner i noen få andre verker. Beethovens 3. og 7. symfoni og Berlioz' «Symphonie fantastique» ligger i samme divisjon, mener Salonen.
Salonen, som har vært sjefdirigent i Los Angeles Philharmonic i over ti år, føler noe spesielt hver gang «Vårofferet» står på plakaten.
- Du bankes inn i den musikkens motoriske tematikk, og som dirigent blir du en del av en utvikling det ikke er mulig å stoppe. Du føler at du står midt inne i en kjøkkenmaskin. Det er helt fantastisk!
- Er det et vanskelig stykke for et orkester og en dirigent?
- Rytmisk er det ikke så vanskelig. Det er også skoleorkestre som i dag framfører «Vårofferet». Vanskeligheten ligger i uttrykket. Enkelte orkestre lager lett en Rolls-Royce-utgave, virtuost og glatt. Men det er jo et kroppslig stykke. Det skal være en tydelig fysisk smerte i det, sier Salonen, før han avslutter med et stort smil:
- «Vårofferet» skal være lyden av dinosaurer som kopulerer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar