Publisert i Dagbladet 12. september 2004:
FÆRØYENE har spilt 68 EM- og VM-kamper - og tapt 55 av de. Men tror du færøyingene gir opp av den grunn?
Grindehvalen blåser hånlig utenfor de færøyske kyster. Sist lørdag ble deres overmenn slått 6 - 0 av Sveits, og på onsdag var det selveste Frankrikes tur til å ta med seg poeng fra Færøyene: 0 - 2.
Grindehvalen blåser hånlig utenfor de færøyske kyster. Sist lørdag ble deres overmenn slått 6 - 0 av Sveits, og på onsdag var det selveste Frankrikes tur til å ta med seg poeng fra Færøyene: 0 - 2.
Hederlig nok, men tap.
- Nå er det i grunnen nok. Vi vil ha bedre sifre. Vi vil videre.
ISAK MIKLADAL knytter konsentrert nevene og ser ut på tåkehavet som ligger over Torshavn som en uønsket fyllegjest over et salongbord. Vi sitter inne på kontoret til generalsekretæren i det færøyske fotballforbundet, i pausen under årets cupfinale. 10 prosent av befolkningen sitter på tribunene. 4500 mennesker ser på at HB NSi er i ferd med å knuse Runavik.
Bakrommet var til stede under fotballfesten i slutten av juli.
Dette var før Sveits. Før Frankrike. Lenge før det er formelt klart at Færøyene heller ikke denne gangen skal klare å kvalifisere seg til et VM- eller EM-sluttspill.
NOE AV det første vi ser på Torsvøllor stadion denne råkalde sommerdagen før kampen, er Runaviks keeper som går rundt med topplue. Bakrommet tenker sitt om at det er den legendariske keeper Jens Martin Knutsen som nok har skapt en evig mote blant færøyske keepere, og at de nå går rundt med topplue alle sammen. Men så ser vi det. Det er faktisk ham. Legenden. Det er Knutsen selv.
Løven som voktet buret under den legendariske kampen mot Østerrike i Karlskrona i september 1990 - Færøyenes første EM-kvalifiseringskamp som de vant 1-0. Radio-opptaket fra kampen er blitt et mytisk og skattet folkeeie siden.
Nasjonsbyggende på høyde med vår egen Bjørge Lillelien, England og 9. september 1981.
KAPP VERDE: Men var dette det verste som kunne skje Færøyene?
Landet startet på topp og siden gikk det så mye verre. De har vært gjennom 68 kvalifiseringskamper til VM og EM. Sju er vunnet, seks endte uavgjort og 55 med tap. Samlet målforskjell er 41 - 196. Landet ligger badet i sin egen bremseveske på FIFA-rankingen, der de henger nede på 137. plass - med fotballnasjoner som Kapp Verde-øyene, Lesotho, St. Lucia og Palestina foran seg på lista. Men dette er våre nordiske brødre, for svartur. Kan dere ikke ta tak? Det mangler ikke på rekruttering. Kanskje har Færøyene verdens største andel av fotballsparkere i forhold til innbyggertallet. Hele 6200 er registrert som spillere. Ballen har vært rund her ute siden 1892.
GENERALSEKRETÆR Mikladal knytter nevene på ny.
- Vi er konkurransemennesker. Helt siden tidenes morgen er vi vokst opp med kapproing. I dag er det bare en ren sportskonkurranse. Men i mange år var det alvor med kapping mellom bygdene for å komme først ut til stedet der grindehvalen samlet seg. Så vi har det i oss, sier en alvorlig Mikladal.
- Men vil dere noensinne klare å kvalifisere dere til et VM eller EM?
- Nei. Ikke i den nåværende situasjonen. Men nå vil vi videre.
I løpet av seks til åtte år skal vi utvikle et konsept som tar sikte på en plass i et av sluttspillene. Jeg mener vi har bestemt spillergrunnlaget til det. Vi har foreløpig bare skisser til dette talentprosjektet. Men vi er litt lei nå. Vi hadde forventet at vi skulle ha kommet litt lenger. At vi skulle ha tatt flere poeng i de kvalifiseringene vi har deltatt i.
HENRIK LARSEN er blid som den manglende sola - til tross for at han er en av verdens minst meritterte landslagstrenere. Som spiller gikk det bedre. I sin proffkarriere rakk han spill i Brøndby, Pisa, Aston Villa, Waldhof Mannheim og Lyngby. 39
landslagskamper fikk midtbanespilleren for Danmark. Han måtte i 2000 tåle små smil fra fotballvenner i hjemlandet da de fikk høre at han skulle ta over jobben som landslagstrener for Færøyene etter Allan Simonsen. Også i potet-i-halsen-når-de-snakker-landet var det et visst inntrykk av færøyske fotballspillere som fiskere med hoftefeste og sneipen i kjeften under kampene.
- Jeg mener bestemt det er en myte. På sitt beste kan vårt landslag vært helt på høyden med for eksempel Rosenborg. Og vi har slett ikke skjemt oss ut internasjonalt. Jeg mener det er et stort potensial her. Det viste vi for eksempel da vi holdt Tyskland her hjemme til 0-0 helt til langt ut i 2. omgang.
- Hva skjedde da?
- Nei, det er det samme problemet som alltid oppstår. Vi kniber litt med gaflene.
- Hvabehager?
- He-he. Det er bare et uttrykk vi danskene har. Vårt hovedproblem er det fysiske. Vi er ikke utholdene nok. Men da skal du bare huske at de færreste av spillerne på laget har fotballen som jobb. De fleste er i full virksomhet ved siden av. Som tømrere, rørleggere, bankfolk.
- Men alle spillerne våre har en voldsom fightervilje. De har et hjerte for fotball.
CUPFINALEN ble bare sånn passe underholdende. Nivået var av den norske 3. divisjonssorten. På en god dag.
Og Topplue-Knutsen? Det var ikke mye vi fikk se til ham under cupfinalen. Etter 16 minutter ble han utvist. Han måtte panikkredde et angrep utenfor 16-meteren og tok ballen med hånda. Rett i dusjur. Bæææhææ.
- Nå er det i grunnen nok. Vi vil ha bedre sifre. Vi vil videre.
ISAK MIKLADAL knytter konsentrert nevene og ser ut på tåkehavet som ligger over Torshavn som en uønsket fyllegjest over et salongbord. Vi sitter inne på kontoret til generalsekretæren i det færøyske fotballforbundet, i pausen under årets cupfinale. 10 prosent av befolkningen sitter på tribunene. 4500 mennesker ser på at HB NSi er i ferd med å knuse Runavik.
Bakrommet var til stede under fotballfesten i slutten av juli.
Dette var før Sveits. Før Frankrike. Lenge før det er formelt klart at Færøyene heller ikke denne gangen skal klare å kvalifisere seg til et VM- eller EM-sluttspill.
NOE AV det første vi ser på Torsvøllor stadion denne råkalde sommerdagen før kampen, er Runaviks keeper som går rundt med topplue. Bakrommet tenker sitt om at det er den legendariske keeper Jens Martin Knutsen som nok har skapt en evig mote blant færøyske keepere, og at de nå går rundt med topplue alle sammen. Men så ser vi det. Det er faktisk ham. Legenden. Det er Knutsen selv.
Løven som voktet buret under den legendariske kampen mot Østerrike i Karlskrona i september 1990 - Færøyenes første EM-kvalifiseringskamp som de vant 1-0. Radio-opptaket fra kampen er blitt et mytisk og skattet folkeeie siden.
Nasjonsbyggende på høyde med vår egen Bjørge Lillelien, England og 9. september 1981.
KAPP VERDE: Men var dette det verste som kunne skje Færøyene?
Landet startet på topp og siden gikk det så mye verre. De har vært gjennom 68 kvalifiseringskamper til VM og EM. Sju er vunnet, seks endte uavgjort og 55 med tap. Samlet målforskjell er 41 - 196. Landet ligger badet i sin egen bremseveske på FIFA-rankingen, der de henger nede på 137. plass - med fotballnasjoner som Kapp Verde-øyene, Lesotho, St. Lucia og Palestina foran seg på lista. Men dette er våre nordiske brødre, for svartur. Kan dere ikke ta tak? Det mangler ikke på rekruttering. Kanskje har Færøyene verdens største andel av fotballsparkere i forhold til innbyggertallet. Hele 6200 er registrert som spillere. Ballen har vært rund her ute siden 1892.
GENERALSEKRETÆR Mikladal knytter nevene på ny.
- Vi er konkurransemennesker. Helt siden tidenes morgen er vi vokst opp med kapproing. I dag er det bare en ren sportskonkurranse. Men i mange år var det alvor med kapping mellom bygdene for å komme først ut til stedet der grindehvalen samlet seg. Så vi har det i oss, sier en alvorlig Mikladal.
- Men vil dere noensinne klare å kvalifisere dere til et VM eller EM?
- Nei. Ikke i den nåværende situasjonen. Men nå vil vi videre.
I løpet av seks til åtte år skal vi utvikle et konsept som tar sikte på en plass i et av sluttspillene. Jeg mener vi har bestemt spillergrunnlaget til det. Vi har foreløpig bare skisser til dette talentprosjektet. Men vi er litt lei nå. Vi hadde forventet at vi skulle ha kommet litt lenger. At vi skulle ha tatt flere poeng i de kvalifiseringene vi har deltatt i.
HENRIK LARSEN er blid som den manglende sola - til tross for at han er en av verdens minst meritterte landslagstrenere. Som spiller gikk det bedre. I sin proffkarriere rakk han spill i Brøndby, Pisa, Aston Villa, Waldhof Mannheim og Lyngby. 39
landslagskamper fikk midtbanespilleren for Danmark. Han måtte i 2000 tåle små smil fra fotballvenner i hjemlandet da de fikk høre at han skulle ta over jobben som landslagstrener for Færøyene etter Allan Simonsen. Også i potet-i-halsen-når-de-snakker-landet var det et visst inntrykk av færøyske fotballspillere som fiskere med hoftefeste og sneipen i kjeften under kampene.
- Jeg mener bestemt det er en myte. På sitt beste kan vårt landslag vært helt på høyden med for eksempel Rosenborg. Og vi har slett ikke skjemt oss ut internasjonalt. Jeg mener det er et stort potensial her. Det viste vi for eksempel da vi holdt Tyskland her hjemme til 0-0 helt til langt ut i 2. omgang.
- Hva skjedde da?
- Nei, det er det samme problemet som alltid oppstår. Vi kniber litt med gaflene.
- Hvabehager?
- He-he. Det er bare et uttrykk vi danskene har. Vårt hovedproblem er det fysiske. Vi er ikke utholdene nok. Men da skal du bare huske at de færreste av spillerne på laget har fotballen som jobb. De fleste er i full virksomhet ved siden av. Som tømrere, rørleggere, bankfolk.
- Men alle spillerne våre har en voldsom fightervilje. De har et hjerte for fotball.
CUPFINALEN ble bare sånn passe underholdende. Nivået var av den norske 3. divisjonssorten. På en god dag.
Og Topplue-Knutsen? Det var ikke mye vi fikk se til ham under cupfinalen. Etter 16 minutter ble han utvist. Han måtte panikkredde et angrep utenfor 16-meteren og tok ballen med hånda. Rett i dusjur. Bæææhææ.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar