Publisert i Dagbladet 4. september 2004:
Se og Hør har denne uka blitt medlemmer i Stortingets presselosje. I og med at ukebladet heretter må tas på alvor, bringer vi her en tekstanalyse av saken «Vi trodde Pluto skulle dø - Kjell Kristian Rikes hund fikk hjertestans hos frisøren». Den stammer fra utgave nummer 67, utgitt 31.
august:
Bakgrunn: NRKs sportsreporter Kjell Kristian Rike og samboeren Marit Rosendal har hatt hunden Pluto, av rasen bichon frisé, i 14 1/2 år. Da denne for to uker siden skulle til sin faste frisørtime i Sandvika, gikk det galt. Hjertet stanset, og bare en rask handling fra frisørene reddet hunden fra den visse død. Rett over gata for frisøren ligger et dyrehospital.
Hunden ble båret over, satt på drypp og kom seg etter få dager.
DRAMATIKKEN lyser mot leseren. Bruken av ordet «dø» i tittel vekker sterke reaksjoner i utgangspunktet. Når det i tillegg dreier seg om dyr, blir dette ekstra virkningsfullt.
Journalisten går rett i strupen på leseren med dramaet i hovedteksten. «Et under at Pluto lever!», er åpningssetningen.
Journalisten benytter seg videre i teksten av den såkalte berg-og-dal-bane-teknikken.
Bakgrunn-drama-bakgrunn-fakta-drama-bakgrunn-fakta-drama.
Dette gir en uhyre spennende virkning, og gjør det vanskeligere for leseren å slippe teksten. Den må leses helt ut. Bildene er rørende. Hovedbildet får i tillegg en slags mystisk dobbelteffekt, der det blir ledsaget med en uttalelse fra Rike om at Pluto er den eneste skapningen han aldri har vært forbannet på. Journalisten har også valgt nysgjerrighetsfremmende grep i sine mellomtitler. «Reddet av ukrainer» og «Løper etter damene», gir assosiasjoner om et spennende og fargerikt liv.
DET ER FLERE overraskelser i teksten. Blant annet blir tidligere kringkastingssjef Einar Førde sitert. En kollega av Rike hadde klagd på Plutos tilstedeværelse. Men da sa Førde:
«Langt flere skulle hatt med hund. Da hadde det ikke blitt så mange problemer.» Et klokt sitat som bidrar til å underbygge det samfunnsnyttige ved det å eie en hund. Det må også sies at intervjuobjektet Rike gjør en selvutslettende innsats i intervjuet. «Kommer jeg alene uten adgangskortet (til NRK, red.anm.), må jeg skrive meg inn, men med Pluto på slep åpnes dørene uten spørsmål.» Leseren blir ikke i tvil om annet enn at det er Pluto det her handler om. Noe unødvendig her og der.
Spesielt der vi også får vite at Pluto nå i sitt hundreogåtte hundeår lange liv har litt problemer med hørselen. Dette er en overflødig opplysning. De fleste av leserne vil dra denne slutningen selv.
Konklusjon: en annerledes historie. Kombinasjonen hund/kjendis/frisør/hjertestans er overraskende og original.
Det er nesten slik at leseren får lyst til å kose litt med den lille rakkeren.
Bakgrunn: NRKs sportsreporter Kjell Kristian Rike og samboeren Marit Rosendal har hatt hunden Pluto, av rasen bichon frisé, i 14 1/2 år. Da denne for to uker siden skulle til sin faste frisørtime i Sandvika, gikk det galt. Hjertet stanset, og bare en rask handling fra frisørene reddet hunden fra den visse død. Rett over gata for frisøren ligger et dyrehospital.
Hunden ble båret over, satt på drypp og kom seg etter få dager.
DRAMATIKKEN lyser mot leseren. Bruken av ordet «dø» i tittel vekker sterke reaksjoner i utgangspunktet. Når det i tillegg dreier seg om dyr, blir dette ekstra virkningsfullt.
Journalisten går rett i strupen på leseren med dramaet i hovedteksten. «Et under at Pluto lever!», er åpningssetningen.
Journalisten benytter seg videre i teksten av den såkalte berg-og-dal-bane-teknikken.
Bakgrunn-drama-bakgrunn-fakta-drama-bakgrunn-fakta-drama.
Dette gir en uhyre spennende virkning, og gjør det vanskeligere for leseren å slippe teksten. Den må leses helt ut. Bildene er rørende. Hovedbildet får i tillegg en slags mystisk dobbelteffekt, der det blir ledsaget med en uttalelse fra Rike om at Pluto er den eneste skapningen han aldri har vært forbannet på. Journalisten har også valgt nysgjerrighetsfremmende grep i sine mellomtitler. «Reddet av ukrainer» og «Løper etter damene», gir assosiasjoner om et spennende og fargerikt liv.
DET ER FLERE overraskelser i teksten. Blant annet blir tidligere kringkastingssjef Einar Førde sitert. En kollega av Rike hadde klagd på Plutos tilstedeværelse. Men da sa Førde:
«Langt flere skulle hatt med hund. Da hadde det ikke blitt så mange problemer.» Et klokt sitat som bidrar til å underbygge det samfunnsnyttige ved det å eie en hund. Det må også sies at intervjuobjektet Rike gjør en selvutslettende innsats i intervjuet. «Kommer jeg alene uten adgangskortet (til NRK, red.anm.), må jeg skrive meg inn, men med Pluto på slep åpnes dørene uten spørsmål.» Leseren blir ikke i tvil om annet enn at det er Pluto det her handler om. Noe unødvendig her og der.
Spesielt der vi også får vite at Pluto nå i sitt hundreogåtte hundeår lange liv har litt problemer med hørselen. Dette er en overflødig opplysning. De fleste av leserne vil dra denne slutningen selv.
Konklusjon: en annerledes historie. Kombinasjonen hund/kjendis/frisør/hjertestans er overraskende og original.
Det er nesten slik at leseren får lyst til å kose litt med den lille rakkeren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar