I anledning to måneders dagen til min sønn Sivert ble jeg innvilget et intervju med jubilanten.
- Gratulerer. Hvordan skal dagen feires?
- Pupp.
- Nettopp. Venter du gjester innom?
- Pupp.
- Noen spesielle ønsker…?
- Pupp.
- Livet er jo slik en skjør blomst når en ser samlet på det. Vi er her den ene dagen, og borte den neste. Det er en dyrbar tid vi har fått tildelt. Når du ser tilbake på tiden som har vært, hvordan vil du vurdere disse første ukene?
- Pupp.
- Hmm. Nettopp. I en ulvetid som denne er jo spesielt barna ekstra sårbare, hvordan tror du…
- Pupp.
- Ok, la oss snakke om noe helt annet. Du møtte jo dine besteforeldre igjen i helga, hvordan fungerer dette konseptet besteforeldre/barn for deg?
- Pupp.
-
- Men hvis du prøver å se litt annerledes på det, så er jo nettopp denne tryggheten…
- Bæsj.
- A-ha! Nye perspektiver!?
- Pupp.
- Takk for intervjuet.
- Pupp.
