Den lille hvite

Publisert i Dagsavisen under spalta Innfall 6. januar 2008:

Hver julaften fikk min bestefar en flat liten pakke som det var knyttet svært lite spenning til. Han åpnet opp, og fastslo med oppriktig glede at det ble ”Almanakk for Norge” i år også. En forutsigbar og sikker vinner. For verdensmestre på ski kan komme, Idolstjerner må gjerne skinne, romsdalinger skal bli rike. Ingenting varer evig, bortsett fra ”Almanakk for Norge”. Det er noe vakkert og trygt over denne lille utgivelsen, som ikke utstøter så mye som et hikk i dette ristende og buldrende vesenet kalt bokhøsten. Hvert år dukker den bare opp, like forsiktig og stille i sin framtreden som vi husker våre o-fagslærerere fra ungdomsskolen. 195 årganger er det blitt nå. Fortsatt med et design som bare en avdelingsleder på Statistisk Sentralbyrå kan elske. Likevel, det er noe bestandig med den lille lefsa. Noe solid. Kunnskapsmengden er enorm, pakket inn på 128 sider. Ikke at vi daglig trenger en påminnelse om at når Svolderslaget stod, men det står nå der registrert 9. september, tre dager før Fingergullsmesse.

Det finnes små noveller i ”Almanakk for Norge”, bare man leter godt nok. For hva kan ikke skje etter en låvedans i Ålvundeid idet det 63 minutter lange tusmørket ebber ut, og natta drar seg mot 15. søndag etter pinse? For hundedagene er onde, og Hanna Winsnes, f. 1789, kan intet gjøre. Men vår almanakk er heller ikke redd for de store følelser. ”Den nærmeste stjerne er mer enn 40 billioner kilometer borte”, konkluderes på side 53. Og klokka ti over ett på natta 9. juli står Jupiter i sør i Mo i Rana og kaster sin fjerne glans over Terra-landskapet. Er ikke her også ydmykelser i det store formatet? Almanakken har det meste. Asteroiden Ceres og det transneptunske objektet Eris (2003 UB313) blir nå som kjent omtalt som dvergplanet. I likhet med Pluto som i 2006 ble ydmyket og ble omklassifisert fra planet til dvergplanet. What have you done for me lately, månesenterets deklinasjon?

Onde tunger vil kanskje ha det til at mennesker har hele kunnskapsmengen fra almanakken innabords, kanskje ikke mestrer så mye annet. Som å legge fliser på badet eller å konversere i selskapslivet. Det får onde tunger bare spytte ut av seg. Det bor en nerd i oss alle og ”Almanakk for Norge” er vår lille venn. Passer fint i baklomma, også. Reker skal for øvrig måles fra forkant av øyet til bakre kant av halen. Helt til sist en melding til våre lesere i Nord-Norge: helt fram til slutten av mai er planeten Mars sirkumpolar.

Dette er det dessverre lite man kan få gjort noe med.