En ordførersønns bekjennelser

Publisert i Dagsavisen under spalten Innfall 15. september 2007

Valget er over, roen har senket seg. Taperne ligger badet i sin egen bremseveske, vinnerne går videre i hverdagen med et smil om munnen. 1-2 millioner nordmenn våknet opp 11. september med en ny ordfører i kommunen. En av dem var jeg. Og denne ordføreren kjenner jeg best som egen far. La oss kalle ham Jarle.
Min egen kommune er det riktignok ikke lengre. Jeg flyttet derfra for over 20 år siden. Men gamle scener rullet opp i hodet igjen, som fra en film jeg for lengst hadde glemt. For jeg har prøvd det før, dette å være ordførersønn. I de aller, aller verste årene en kan være ordførersønn. I alderen 11-15 år.
Derfor: en liten ode til de sønner og døtre i pubertetsalderen som i disse dager blir barn av ordførere i mindre kommuner. Jeg føler med dere. Jeg føler så inderlig med dere. Det skal bli tøffe kamper. Det aller meste av det dere blir involvert i de neste fire årene, vil bli fulgt med en spesiell interesse. Karakterene på skolen, hvordan du gjør det på fotballbanen, hvilke kamerater du omgås, hvilken kjæreste du får - eller aller helst de du ikke får, de opprør du måtte ha, de rutene du skal knuse…alt blir tatt opp til vurdering hos en slags usynlig komité bestående av alt og alle rundt deg. Hvordan er det nå egentlig med denne ordførersønnen?
"Å, ja. Det er han ordførersønnen". "Du, der er han ordførersønnen". Herre jemeni, det er visst sønnen til ordføreren". Velkommen til en krig dere ikke kan vinne. Ungdomsårene heretter vil være med et lodd rundt livet. Jeg har ingenting galt å si om min far. Tvert i mot. Det å være ordførersønn i en alder av 38 er bare en bonus for et politisk interessert menneske. Det er tenåringen jeg snakker om. Han og hun som skal være med i distriktets Kennedy-klan i noen år.
Jeg vil appellere til de av landets ordførere dette gjelder om å ta det litt fleksibelt på oppvekstfronten. Det gjelder ikke minst også for omgivelsene til denne ungdommen. La oss for eksempel si, fritt fra fantasien, at en 13-åring blir tatt i nasking på Samvirkela…Coop. Eller at han stjeler penger fra en eldre dame. For eksempel. Døm ham ikke til evig fortapelse. Trekk ham ikke i ørene mens du lekser opp en samlet norsk ordførerhistorie, og si at slikt gjør man slett ikke i din posisjon. La det gå, la det gå. De er allerede i pubertetsutgaven av Waterloo. De trenger ikke Stiklestad-slaget på toppen. Og de skal uansett ikke bli valgkampmedarbeidere i 2011.