torsdag 16. desember 2010

Hva nå, Belgia?


Publisert i Dagsavisen under spalta Innfall 11. november 2007:


La oss vende våre tanker sør i Europa til landet Belgia. Kalenderbladet er vendt for den syvende måneden uten at de har maktet å stable på beina en regjering. Krisen er omfattende. Det er snakk om å dele landet. Vallonia og Flandern kan bli egne stater. Belgia som land er i ferd med å bli radert ut av kartet. Det burde vært verdens navle, i hvert fall Europas. På papiret er de nok også det. Brüssel er EU-hovedstad, med alt det medfører av nysgjerrige og storøyde turister på jakt etter det siste innenfor byråkrati.
Men hva er egentlig Belgia? Hva vet vi om Belgia, annet enn at de har statuen Mannken Pis, Bosman-dommen for fotballspillere og pedofile med dype kjellere for langvarig oppbevaring av barn? Ikke stort, er jeg redd. Jeg leste en gang at byen Antwerpen, på høyden av sin status som sjømennenes by på 1920-tallet, var fylt opp med 9000 – ni tusen – ølkneiper. Ellers? Intet. Jeg kjenner ingen som har vært i Belgia. Det er ikke spesielt aktuelt å legge ferien til Belgia. De er omkranset av mer opplagte destinasjoner, Frankrike, Tyskland, Nederland og skattekisten Luxembourg. Jeg mistenker belgiere for å være et kjedelig folkeferd. De eneste gangene utenom EU-spørsmål vi hører om belgiere i verden, er gjennom notiser i avisene. ”To belgiere gikk tom for bensin og tørstet i hjel i den australske ørkenen”. ”Belgier spist av hvithai utenfor Sør-Afrika”. I følge leksikon er 73,1 prosent av arbeidsstokken i tjenesteytende næringer. Belgiernes hovedaktivitet er med andre ord å klippe håret til hverandre.
Men vi vet de har en konge. Hvor er han i disse krisetider? Kanskje er han banen, hva vet jeg. Jeg vet også at han har en omfattende familie å ta hånd om. Kong Albert II har tre barn, alle med en viss Paolo Ruffo di Calabria, også kjent som dronning. Deres barn er Philippe Leopold Louis Marie hertug av Brabant (mann), Astrid Josephine Charlotte Fabrizia Elisabeth Paola Marie (kvinne) og Laurent Benoit Baudouin Marie (mann). Albert har også et fjerde barn, Delphine Boel (kvinne), født i 1968 etter et sidesprang med baronesse Sybille de Sélys Longchamps.
Så der er det nok ikke mye hjelp å få. Kanskje kan vi nordboere hjelpe i den vanskelige tiden? Vi har mye til felles. Vi vet det bare ikke. Vi har også liten gutt med tissefant i bronse som landets største attraksjon. Vi er også et utskudd i Europa, en de andre går forbi. En belgier er en venn du ikke kjenner. Derfor sier jeg deg, bli et bedre menneske: kontakt Belgias ambassade og skaff deg en belgier i dag. De trenger oss nå.

Ingen kommentarer: