Inn i musikken

Som oftest får du anbefalt en haug av plater til ferier/høytider, som du likevel ikke får tid til å lytte på. Her får du bare to

2010-12-21T11:05:00.000+01:00

Det meste er klart, skulle jeg tro. Eller ikke? Julegavene, julelogistikken, julerengjøringen, julespriten, juleheftene, juletreet, julematen. Checked.

Så mangler du bare rammen rundt det hele – julemusikken.

Ingen jul uten Bachs Juleoratorium. Weinachtoratorium. Presentert for publikum for første gang i 1734, gikk så inn i det ukjente for ikke å bli framført igjen før 1857 – men så for å stige ned til massene for aldri mer å forlate oss.

Som med de fleste klassikere, her finnes dusinvis av innspillinger. Fra de tjukke, feite, romantiske tolkningene til de slankere, skjerpede, stramme. De siste blir gjerne ofte omtalt som ”autentiske”. Med andre ord, slik de ville ha blitt framført på Johann Sebastians tid. Jeg har stor glede av begge deler, ingen poeng å være fanatisk. Det er vanskelig å være sinnamann på den historiske korrekthets vegne når jeg setter på innspillingen med Münchener Bach-Orchester med dirigenten Karl Richter og med solister som Fritz Wunderlich (tenor) og Christa Ludwig (alt).

Likevel er det tre innspillinger fra nyere tid jeg setter over disse. Begge med såkalt tidligmusikkeksperter i førersetet. Nicolaus Harnoncourt har lagd to innspillinger, jeg velger meg plata han spilte inn i 2007 med Concentus Musicus Wien. Valg nr 2 er med britiske John Eliot Gardiner, et sikkert valg også hvis du ser etter andre storverk av Bach. Også han har spilt inn Juleoratoriet to ganger. En klassiker er innspillingen fra 1987 med sine faste partnere Monteverdi Choir og English Baroque Soloists. Sterke solister her, som Anthony Rolfe Johnson, Anne Sofie von Otter og Olaf Bär.

Steikje fine Gardiner!

Hopp 280 år fram i tid: En oversett plate som kan passe fint nå i jula er Det Norske Solistkors ”hear” utgitt på Simax i 1999. Ikke utpreget julete musikk – men har du ikke streng tatt fått nok av akkurat det allerede? Et av Norges beste kor tar for seg blant musikk av Purcell, Mahler, Lasse Thoresen (årets mottaker av Nordisk Råds musikkpris), Knut Nystedt, Bo Holten og Arnold Schönberg.

Noe av det beste som er skrevet om musikk

2010-12-20T15:12:00.001+01:00

En av mine helter i musikkformidlingen er skribenten og forfatteren Alex Ross. Amerikaneren har nettopp kommet med sin andre bok. En samling tekster gjort for hans to oppdragsgivere gjennom mange år, The New Yorker og The New York Times. Du bør også få med deg hans forrige bok, The Rest is Noise. Kanskje den beste historiefortellingen jeg kjenner til om det 20. århundres musikk. Du kan også følge Ross på www.therestisnoise.com

Høytflyvende musikk

2010-12-20T13:25:00.005+01:00

Noe av det beste med å begynne i ny jobb er...vel, alt det nye du lærer deg. Her om dagen hørte jeg for første gang om en helikopterkvartett. Intet mindre. Karlheinz Stockhausen (1928-2007) er en av de mer sentrale komponistene i det 20. århundre. En nestor, som det heter, i den elektroniske musikken. Noe helt annet var det at han fikk sine overskrifter i verdenspressen da han etter 11. september 2001 uttalte om terrorhandlingene at de var "verdens største kunstverk."

Da synes jeg han hadde en heldigere hånd med Helikopter-Streichquartett, framført første gang i 1995, av Arditti-kvartetten som har vært gjester under Ultima en rekke ganger. Som musikkverk ble det sablet ned av en rekke kritikere. Men som happening er det uslåelig. Her fra tredje gang verket ble framført, i Roma i 2009. Man tager fire helikoptere, fire piloter, en strykekvartett og et sinnrik visningsløsning for publikum på bakken. Dette er nok alle budsjettansvarliges våte drøm, skulle jeg tro.

Beethovens ene

2010-12-16T23:50:00.003+01:00

Publisert i Dagbladet 23. november 2005:

Ludwig van Beethoven skrev bare én opera. Den er til gjengjeld ganske god.

en kan selvfølgelig si at det er fortærende at en av musikkhistoriens største komponister bare skrev én eneste opera. Men hadde det vært opp til det litt tråkige publikummet for 200 år siden, ville selv «Fidelio» vært et glemt kapittel i dag. For salen var bare halvfull den 20. november 1805 i Theater an der Wien, da Beethovens opera ble uroppført.
Publikum besto hovedsakelig av franske offiserer som hadde hærtatt byen med 15 000 soldater bare noen dager før.
Beethovens venner og allierte var flyktet ut av byen. Etter tredje forestilling trakk komponisten hele oppsetningen tilbake - etter to kvelder med nesten helt tomme saler.
Det var i det hele tatt ei dårlig uke. I LIKHET MED resten av verdens operascener, vender også Den Norske Opera stadig tilbake til «Fidelio». 200-årsdagen denne uka får sin oppfølging i februar i Oslo når de setter opp stykket i Stein Winges regi. For det gikk altså ikke dukken i 1805. Året etter lot Beethoven seg overtale av sin nærmeste krets, og gikk i gang med å revidere verket. 29. mars var det klart for ny premiere samme sted. Men etter fem kvelder trakk han det plutselig tilbake igjen. Denne gang fordi han var overbevist om at teatret snøt ham for penger.
Dermed ble det liggende i skuffen i åtte år, før tre sangere ved hoffoperaen i Wien skulle ha veldedighetskonsert. De sendte en mail til Beethoven om det ikke var mulig å få bruke «Fidelio» - og det var det. Ny revidering, og den 23. mai 1814 kom den versjonen verden har kjent siden. «FIDELIO» REPRESENTERER en helt ny standard fra Beethovens hånd. Musikkhistorikere sier gjerne at tyskerens skapende prosesser kan deles inn i tre deler, og at den andre ble innledet tidligere i 1805 med hans 3. symfoni, Eroica-symfonien. Mer enn noe annet verk satte den et punktum for klassisismen som kunstretning, og sendte publikum hodestups inn i det 19. århundre. «Fidelio» var også politisk sprengstoff. Under komponeringen av «Eroica» dedikerte Beethoven symfonien til den franske førstekonsul Napoleon Bonaparte. Men da franskmannen lot seg utrope til keiser, ble Beethoven rasende, trakk dedikasjonen tilbake og utbrøt til sin elev Ferdinand Ries: «Er heller ikke han annet enn et alminnelig menneske! Nå kommer han også til å trå alle menneskerettigheter under føttene, og bare la seg beherske av sin ærgjerrighet». Og da «Fidelio» fikk premiere, hadde Napeleons menn inntatt Wien. Operaens kjerne om undertrykkelse og maktovergrep fikk umiddelbar aktualitet. Opp gjennom historien har da også «Fidelio» vært brukt til frihetskamper av ulik slag. Blant annet utløste den opptøyer i Øst-Tyskland da den ble oppført der på slutten av 70-tallet.
Og i fjor oppførte Den Norske Opera verket med Cape
Town-filharmonien på Robben Island, der Nelson Mandela satt fengslet i mange år.
Men like mye er det naturligvis musikkens kraft som når fram til oss 200 år seinere. Dette er Beethoven i all sin symfoniske velde, som har funnet sitt formspråk og utfolder seg fritt i djerve vokale strekk. Enkelte kritikere hevder at Beethoven med «Fidelio» bekrefter at det er symfoniker han er, og ikke noen ordentlig operakomponist. Sikkert er det i alle fall at hovedrollene har kraftige saker å bryne seg på.
Men, tilbake til utgangspunktet: når resultatet ble så himla godt, hvorfor skrev Ludwig van Beethoven bare én opera?
- JEG TROR DET har nær sammenheng med at den første versjonen i 1805 ble mislykket, sier Elef Nesheim, professor i musikkhistorie ved Norges musikkhøgskole.
- Beethoven fikk da klare signaler om at dette ikke fungerte. Selv fra nære venner. Problemet var først og fremst at han ikke fikset det dramatiske i musikken i forhold til librettoen. Men dette var jo veldig forskjellig fra all annen opera som ble skrevet på den tida. Noe helt annet enn Mozart, Paisiello og Salieri. Beethoven bruker stemmene mer symfonisk og på en kraftigere måte enn det som var vanlig. Det er helt klart en opera som peker fram mot Wagnertradisjonen, sier Nesheim.
Komponisten Olav Anton Thommessen hengte seg fast på
Beethovens musikk da han var seks år, og har siden aldri sluppet taket. Han er enig med Nesheim i at det antakeligvis var vanskelighetene med den første versjonen som førte til at Beethoven aldri igjen skrev en ren opera.
- Han satte også vanskelige krav til sangerne, som ikke hadde så mye prøvetid. Dermed ble det også dårlig spilt den første gangen. Det var svært modig av ham å skrive opera på denne måten, med Mozart så nær i tid. Men Beethoven er heller influert av Rameaus symfoniske stil. Og Beethoven peker igjen fram til Wagner, som er kulminasjonen av det hele og som peker fram mot filmen. Både Wagner og Verdi står i stor takknemlighetsgjeld til «Fidelio». Men også verker som Beethovens 9. symfoni og «Missa Solemnis» har sterke operatiske trekk. Sistnevnte er nærmest for en helstøpt, åndelig opera å regne, sier Thommessen.
- Hva vil du si er Fidelios fremste styrke? - Nei, si det. Det er så mye variert i det. Det er så mange sider å glede seg over, så mange sider av Beethovens karakter som kommer fram. «Fidelio» står jo for rettferdighet og må regnes for å være et viktig humanistisk dokument. Som lytter blir jeg fullstendig lykkelig av det. Etter den siste scenen som er en ren kantate, blir jeg bare stående og hyle. Det er helt umulig å forholde seg rolig til dette. Som Wagner nærmest voldtar han lytteren.
DA LUDWIG VAN BEETHOVEN skrev «Fidelio», var han allerede blitt nesten helt døv. De første tegn til svikt kom bare noen måneder etter at han debuterte som pianist i 1795. I et brev til brødrene Karl og Johann skrev han 6. oktober 1803 det som seinere er blitt kjent som komponistens «Heiligenstadt-testament». Det er sterk lesning: «Å, dere mennesker, som anser meg for å være hatsk, stivsinnet eller menneskefiendtlig, hvor dere gjør meg urett! Dere kjenner ikke den hemmelige årsak til det som kan se ut slik for dere.» Og videre: «Å, hvordan skulle jeg tilstå at en sans sviktet, som hos meg burde være mer fullkommen enn hos andre, en sans som jeg engang eide i så rikt mål, så rikt som det bare har vært de færreste i mitt fag forunt.» I brevet vedgår Beethoven at han har vært svært nær å ta sitt eget liv: «Bare ett, kunsten, holdt meg tilbake. Akk, jeg synes det var umulig å forlate verden før jeg hadde fullført alt det jeg følte meg kallet til å utrette».
- Beethoven var en av de modigste mennesker i verden, sier Thommessen.
- Hvis man synes synd på seg selv en dag, skal man bare tenke på ham. Det er nesten litt merkelig at han ikke gjorde det slutt. Men han hadde heldigvis gode venner, som holdt sammen med ham hele livet. Mennesker som visste hvordan han var. Som visste hva han sto for. Heldigvis. Hvis ikke hadde vi kanskje ikke fått hans 9. symfoni. Jeg har sett originalmanuskriptet, og må si det er noe av det mest grisete jeg har sett. Det ser ut som en gal manns verk, og egentlig sprøtt at det bare ikke ble kastet. Men et sted inni der, innimellom rablingen, skrotingen og rødvinsflekkene, ligger altså 9. symfonien, sier Thommessen.

Siste dans på Highbury

2010-12-16T22:21:00.001+01:00

Publisert i Dagbladet 24. mars 2006:

Helt siden 1913 har Highbury vært et Arsenal-mekka. Snart er det slutt. Vi sloss for billett til en av de siste kampene.

«8th of March, Highbury, London. Arsenal - Real Madrid: 650 £.»
Det er ikke så stilig dette. Tilbudet inne på globalticketservice.com utdyper det depressive ved denne mørke februardagen i Oslo. Jeg skjønner at jeg har latt humla suse i mange år. Jeg vet ikke hva jeg har tenkt. At alle ting varer evig? Men de gjør ikke det. Nå skal de rive Highbury, og jeg - en Arsenal-fan i over 25 år - har ikke vært der. Jeg må over dit. Nå.

DET VAR Alan Sunderland som fikk meg i gang. Det vil si, æren tilfaller egentlig Liam «Chippy» Brady. Manen med millimeterpasningene, iren som forståelig nok utløste dyp sorg da han forlot klubben i 1980. Jeg var drøyt ti år den lørdagen året før, da han sentret hjertet mitt i senk. Den dagen da Arsenal var i ferd med å tape FA-cupfinalen for Manchester United på Wembley på det mest forsmedelige vis. De hadde ledet 2 - 0 til det gjensto fire minutter. Så kom røddjevlene tilbake med 2 - 1, og i et ubegripelig øyeblikk utliknet de til 2 - 2 i det 90. minutt.
Så kom øyeblikket jeg aldri glemmer.
Overtida er i gang. Liam Brady tar ut det han har av krefter og fosser innover på Uniteds halvdel. Sender ballen ut til venstre for seg, til Graham Rix, som krosser den perfekt inn foran mål. Der kommer Alan Sunderland stupende og får høyrebeinet ballen i mål. 3 - 2. I flere måneder etterpå presenterte jeg meg selv som Sverre «Gunners» Haga. Jeg var forelsket.

DET ER MANGE ganger tilfeldig hva det er som er utslagsgivende når en ung gutt eller jente fra Vestlandet eller Nord-Norge velger seg et britisk lag å holde med. Det kan være en alkoholisert onkel som kommer fra London-opphold med Tottenham-drakt (noe galt må det opplagt være). Det kan være at faren din har vært Liverpool-fan og at du arver genene. Eller det kan bare være at du bare ikke tør å gjøre som alle andre, og blir dermed en medgangssupporter for Manchester United eller Chelsea. For eksempel. For meg var det 12. mai 1979.
OK, det var litt medgang der og da. Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt etter dette at jeg må til Highbury? Mange. Denne vidunderlige stadion som jeg så om igjen og om igjen i tippekampene på NRK. Den mest intime arenaen i det engelske ligasystemet. Med all dets historie som strekker seg tilbake til 1913. Med T-banestasjonen Arsenal like ved, den eneste i rutenettet i London som er oppkalt etter et fotballag. Og nå er det altså slutt. Noen hundre meter unna ruver allerede Emirates Stadium i landskapet. Fra sesongen 2006/07 er den med sine 60 000 publikumsplasser Arsenals nye hjemmearena. Det sto mellom en totalrenovering av Highbury og et nytt drømmeanlegg. Én milliard fra flyselskapet Emirates på bordet gjorde Arsenal-styret raske i vendingene.

«ARSENAL - REAL MADRID 8th of March. Soldouteventtickets.com - from 588 to 660 £.» Det er nå bare et fåtall Arsenal-kamper igjen på Highbury. Den siste hjemmekampen er søndag 7. mai mot Wigan, og før det skal bare tre seriekamper spilles hjemme. Det har ført til hysteriske tilstander blant Arsenal-supportere verden over. Å se Arsenal på Highbury, er nå blitt en forsterket utgave av attraksjonen «å se Cuba før Castro dør».
Foruten den siste kampen mot Wigan, er naturligvis Arsenal - Tottenham den 22. april det store høydepunktet. Det er mulig at selv de mest kriminaliserte svartebørsselgerne vil le seg krokete om du forsøker å få til en billett der. Spurv, Spurs eller hva de nå heter, vil gjøre hva som helst for å få skalpen til arvefienden i det siste forsøket. Billettmarkedet har vært umulig siden jul. Arsenal.com er streite og forteller historien slik den er: «Sold out» er stempelet som står over alle annonser om hjemmekamper.

DET ER ET FORTETTET marked jeg er i ferd med å utfordre. Om jeg er optimist i møte med dette? Nope. Vel klarte jeg usett å stjele snop på Kårvåg Samvirkelag gjennom hele oppveksten, men den smartness som kreves for å komme inn på Highbury i disse tider, vil overgå all tidligere erfart kunnskap. I tillegg vil kanskje en god neve med pund komme godt med. Men jeg reiser til London. Det er forsøket verdt. Jeg tenker at jeg ikke kan bli en gammel mann uten å si til meg selv at jeg ikke forsøkte den gangen i 2006. På forhånd konsulterer jeg med representanter for den norske supporterklubben på gunners.no. I håp om at de kanskje har noen billetter liggende. Voff. Der blir jeg anbefalt å prøve svartebørsselgerne utenfor stadion. Ja vel, ja. Mandagen før kampen vender jeg mot Mekka for første gang. Jeg går langs veggen bak North Bank, runder hjørnet og går mot billettkontoret ved East Stand. - Yu wanna' tickit?! For Wednesday? Can't do it, mate. Sold out. Han ler når jeg går. Søker litt på nettet seinere på dagen. Et nederlandsk sted tilbyr meg billetter i to ulike kategorier, 745 og 715 euro. Tungsinnet siver inn. Jeg leser videre på nettet og finner et intervju med Thierry Henry i Financial Times:
- Det er vanskelig å beskrive hvorfor jeg liker Highbury så godt. Det er bare hele opplevelsen. Det er noe med Highbury som ikke kan sammenliknes med noe annet. Jeg har spilt på Stade de France, men for meg vil det alltid være Highbury som gjelder. Det er en stor historie som kommer til å ende her. Folk kommer alltid til å snakke om Highbury og kanskje ønske at de fortsatt var her. Historien har vart i 93 år. Klart folk kommer til å savne stedet.

VISST ER DET TRIST. Jeg er tilbake dagen etter, tirsdag før kampen. Går rundt i det stille strøket som utgjør Islington, Highburys nabolag. For det heter egentlig ikke Arsenal her. Det skal innrømmes at det var klubbens oppkjøper Henry Norris som i 1913 flyttet på hele Woolwich Arsenal fra Sør-London, til nord hvor Tottenham-hjertene ble spjæret i fortvilelse. I mange år var det direkte helsefarlig å gå på derbykamper mellom de to lagene. Men nå er det ro her.
I den regntunge ettermiddagen treffer vi tre stykker som er velsignet med The Gunners som nærmeste nabo. Saskia Bennett og barna Martha og Albert har stadion bare en gjennombruddspasning unna. - Arsenal har vært veldig hyggelige naboer. På de fem åra vi har bodd her, har det aldri vært noen problemer. Ingen ubehageligheter. På kampdagene kan det bli ganske karnevalistisk og festlig stemning her. Men mannen min er litt bekymret for å bo her, da.
- Hvorfor det?
- Weeell ... Han er redd for at Martha og Albert skal vokse opp og bli Arsenal-supportere. Selv er han Manchester United, you see. I see.
Men jeg ser ingen veier som fører meg nærmere en plass på tribunen. Jeg trasker rundt i London og spør meg for i kiosker og butikker og hos selgere som lokker med «vi selger billetter til musicals, show, teater, konserter og sportsarrangementer». Det virker som de snakker mer enn de kan love. Men prisen er i alle fall nede på 300-400 pund. Jeg setter meg opp på en slags venteliste A hos et par av dem.
- YOU WANT A TICKET?! Kampdag. Jeg går i Oxford street på formiddagen. Snur på steiner, ser under bardisker, raner folk. Ikke en billett å oppdrive noe sted. Jeg møter Darren Anderson som sitter i en knøttliten billettboks i Oxford Street. Her har han sittet i 20 år og solgt billetter til turister og fastboende. Nå lover han meg store ting.
- You want a ticket? Ikke noe problem. Gi meg noen timer, så skal jeg se hva jeg kan gjøre. Men det kommer til å koste deg 250 pund. Minst. Det er helt vilt vanskelig å få tak i Arsenal-billetter nå. For hele resten av sesongen. Alle vil til Highbury. Men dra ut dit selv nå. Klokka er ett, markedet er allerede i gang. Tuben til Arsenal station igjen.
Ganske riktig, her er svartebørsselgerne allerede på plass. Jeg tar en av dem til side og prater litt fag. Brad vil ikke oppgi etternavnet sitt, men forteller mer enn gjerne om vanskelighetene jeg står ovenfor. - Det blir veldig, veldig vanskelig i dag. Det er virkelig en utsolgt begivenhet og folk sitter på billettene sine. Jeg regner med at du kan få en billett til rundt 350 pund. Problemet er bare å få tak i dem. Jeg regner med at av i alt 35 000 billetter til stadion, er bare 8-10 tilgjengelige på markedet i dag. Så det er nesten umulig. - Skal du inn selv? - Tuller du? Jeg er Chelsea-supporter.
DET SOM SKJER nå skal fortelles i korte trekk. For det er nesten litt flaut å snakke om. I desperasjon ringer jeg Dagbladet. Jeg forklarer saken for Sportmagasinet. At jeg har vært på desperat jakt etter en billett til Arsenal-Real Madrid i flere dager. Om dere skaffer meg en billett, kan dere ta imot en historie om dette da? Og noen ganger fungerer verden på det mest vidunderlige vis. Noen telefoner, fakser og timer seinere er det hele gått i boks. Jeg går opp til pressekontoret og der ligger den:
«UEFA Champions League, Arsenal v. Real Madrid 08 Mar, 2006 Kick Off 19:45. Press Box, Row D, Seat 50. £ 0.00». Det er to ulike typer moralske slutninger å trekke ut av dette: A) Jeg bør fortsette som journalist (det beste i livet er gratis), og b) at jeg aldri skulle ha ventet 25 år med å besøke Arsenal.
Men så går jeg opp trappene inne på Highbury og ut i det flombelyste stadion hvor 35 000 mennesker allerede er i ekstase en halvtime før kampen. Alt er glemt. Hello Alf Drake, Pat Jennings, Charlie George, Tony Adams, Ian Wright, Liam Brady, David O' Leary, Thierry Henry og alle dere andre. And I say to myself, it's a wonderful world.

Hva nå, Belgia?

2010-12-16T22:06:00.001+01:00

Publisert i Dagsavisen under spalta Innfall 11. november 2007:

La oss vende våre tanker sør i Europa til landet Belgia. Kalenderbladet er vendt for den syvende måneden uten at de har maktet å stable på beina en regjering. Krisen er omfattende. Det er snakk om å dele landet. Vallonia og Flandern kan bli egne stater. Belgia som land er i ferd med å bli radert ut av kartet. Det burde vært verdens navle, i hvert fall Europas. På papiret er de nok også det. Brüssel er EU-hovedstad, med alt det medfører av nysgjerrige og storøyde turister på jakt etter det siste innenfor byråkrati.

Men hva er egentlig Belgia? Hva vet vi om Belgia, annet enn at de har statuen Mannken Pis, Bosman-dommen for fotballspillere og pedofile med dype kjellere for langvarig oppbevaring av barn? Ikke stort, er jeg redd. Jeg leste en gang at byen Antwerpen, på høyden av sin status som sjømennenes by på 1920-tallet, var fylt opp med 9000 – ni tusen – ølkneiper. Ellers? Intet. Jeg kjenner ingen som har vært i Belgia. Det er ikke spesielt aktuelt å legge ferien til Belgia. De er omkranset av mer opplagte destinasjoner, Frankrike, Tyskland, Nederland og skattekisten Luxembourg. Jeg mistenker belgiere for å være et kjedelig folkeferd. De eneste gangene utenom EU-spørsmål vi hører om belgiere i verden, er gjennom notiser i avisene. ”To belgiere gikk tom for bensin og tørstet i hjel i den australske ørkenen”. ”Belgier spist av hvithai utenfor Sør-Afrika”. I følge leksikon er 73,1 prosent av arbeidsstokken i tjenesteytende næringer. Belgiernes hovedaktivitet er med andre ord å klippe håret til hverandre.

Men vi vet de har en konge. Hvor er han i disse krisetider? Kanskje er han banen, hva vet jeg. Jeg vet også at han har en omfattende familie å ta hånd om. Kong Albert II har tre barn, alle med en viss Paolo Ruffo di Calabria, også kjent som dronning. Deres barn er Philippe Leopold Louis Marie hertug av Brabant (mann), Astrid Josephine Charlotte Fabrizia Elisabeth Paola Marie (kvinne) og Laurent Benoit Baudouin Marie (mann). Albert har også et fjerde barn, Delphine Boel (kvinne), født i 1968 etter et sidesprang med baronesse Sybille de Sélys Longchamps.

Så der er det nok ikke mye hjelp å få. Kanskje kan vi nordboere hjelpe i den vanskelige tiden? Vi har mye til felles. Vi vet det bare ikke. Vi har også liten gutt med tissefant i bronse som landets største attraksjon. Vi er også et utskudd i Europa, en de andre går forbi. En belgier er en venn du ikke kjenner. Derfor sier jeg deg, bli et bedre menneske: kontakt Belgias ambassade og skaff deg en belgier i dag. De trenger oss nå.

Den lille hvite

2010-12-16T21:24:00.001+01:00

Publisert i Dagsavisen under spalta Innfall 6. januar 2008:

Hver julaften fikk min bestefar en flat liten pakke som det var knyttet svært lite spenning til. Han åpnet opp, og fastslo med oppriktig glede at det ble ”Almanakk for Norge” i år også. En forutsigbar og sikker vinner. For verdensmestre på ski kan komme, Idolstjerner må gjerne skinne, romsdalinger skal bli rike. Ingenting varer evig, bortsett fra ”Almanakk for Norge”. Det er noe vakkert og trygt over denne lille utgivelsen, som ikke utstøter så mye som et hikk i dette ristende og buldrende vesenet kalt bokhøsten. Hvert år dukker den bare opp, like forsiktig og stille i sin framtreden som vi husker våre o-fagslærerere fra ungdomsskolen. 195 årganger er det blitt nå. Fortsatt med et design som bare en avdelingsleder på Statistisk Sentralbyrå kan elske. Likevel, det er noe bestandig med den lille lefsa. Noe solid. Kunnskapsmengden er enorm, pakket inn på 128 sider. Ikke at vi daglig trenger en påminnelse om at når Svolderslaget stod, men det står nå der registrert 9. september, tre dager før Fingergullsmesse.

Det finnes små noveller i ”Almanakk for Norge”, bare man leter godt nok. For hva kan ikke skje etter en låvedans i Ålvundeid idet det 63 minutter lange tusmørket ebber ut, og natta drar seg mot 15. søndag etter pinse? For hundedagene er onde, og Hanna Winsnes, f. 1789, kan intet gjøre. Men vår almanakk er heller ikke redd for de store følelser. ”Den nærmeste stjerne er mer enn 40 billioner kilometer borte”, konkluderes på side 53. Og klokka ti over ett på natta 9. juli står Jupiter i sør i Mo i Rana og kaster sin fjerne glans over Terra-landskapet. Er ikke her også ydmykelser i det store formatet? Almanakken har det meste. Asteroiden Ceres og det transneptunske objektet Eris (2003 UB313) blir nå som kjent omtalt som dvergplanet. I likhet med Pluto som i 2006 ble ydmyket og ble omklassifisert fra planet til dvergplanet. What have you done for me lately, månesenterets deklinasjon?

Onde tunger vil kanskje ha det til at mennesker har hele kunnskapsmengen fra almanakken innabords, kanskje ikke mestrer så mye annet. Som å legge fliser på badet eller å konversere i selskapslivet. Det får onde tunger bare spytte ut av seg. Det bor en nerd i oss alle og ”Almanakk for Norge” er vår lille venn. Passer fint i baklomma, også. Reker skal for øvrig måles fra forkant av øyet til bakre kant av halen. Helt til sist en melding til våre lesere i Nord-Norge: helt fram til slutten av mai er planeten Mars sirkumpolar.

Dette er det dessverre lite man kan få gjort noe med.

Ugh!

2010-12-16T18:16:00.001+01:00

Publisert i Dagsavisen under spalta Innfall 24. februar 2008:

Det er blitt sagt om nord-amerikanske indianere fra tidligere tider at de svært ugjerne ville bli fotografert. Tok du et bilde, tok du samtidig sjelen deres med. Vel, vel, vel. Vi har i så fall uhyre dårlige nyheter til Arikara-stammen, nord for Mississippi: Den siste IKEA-katalogen er ankommet.
Først var bildet så stort at vi ikke så det. På vei inn til restauranten på IKEA Furuset i forrige uke var det likevel et eller annet som kalte på oss. Vi stoppet opp, tok to steg tilbake og der var han. Med fjærpryden, det brede ansiktet, den brunbarkede huden, det uutgrunnelige blikket. Et stykke indianerhistorie samlet i et kraftfullt uttrykk spent opp på et enormt lerret, 1,5 x 2 meter. Umiskjennelig et Edward S. Curtis-bilde. Et av de mange han fotograferte blant nord-amerikanske indianere rundt 1900. Det var et unikt prosjekt. I over 30 år reiste etnologen og fotografen Curtis rundt blant indianere. Forsket og fotograferte. Det skulle bli til det ambisiøse storverket "The North American Indian", på 20 bind. Rike amerikanere skulle finansiere prosjektet ved å kjøpe til sammen 500 sett med bøker, men bare 272 ble solgt. Dermed fikk han økonomiske vanskeligheter. Et komplett sett er i dag nesten umulig å få tak i. Et ble solgt på auksjon i 2005 for nær ni millioner kroner.
Om IKEA hadde tatt seg bryet med å finne det ut, ville de kunne ha opplyst kundene sine om at mannen på bildet er Sittende Bjørn, høvding for Arikara-indianerne. De vandret rundt på det amerikanske slettelandet og var spesialister på bisonjakt. Sittende Bjørn var født i 1844 og deltok i 12 store slag og ledet seks av disse. De hadde et spesielt problematisk forhold til Sioux-indianerne. Hans far og far hans før det igjen var også Arikara-høvdinger.
Men hva har vi gjort for deg lately, Sittende Bjørn? Du er blitt en del av veggdekorasjonsserien Ridå. Du har fått nye egenskaper. Du fungerer i følge IKEA som vekkdekorasjon, romavdeler eller beskyttelse mot innsyn. Vaskes ved 40 grader, skånsomt. Du kan ikke klorblekes, men strykes – med lav temperatur, riktignok. Sittende Bjørn er av 100 prosent polyester. Sittende Bjørn tåler ikke tørketrommel. Det var kanskje ikke dette du drømte om ved leirbålet. Men det er ikke den ting IKEA kunderadio ikke kan gjøre for deg. Har du mistet sjelen din? Ikke noe problem, gamlefar. Är det lenge sen du tappade den? 300 år. Det löser vi. Prøv en porsjon bisonbullar mens vi leter.

En ordførersønns bekjennelser

2010-12-16T16:11:00.001+01:00

Publisert i Dagsavisen under spalten Innfall 15. september 2007

Valget er over, roen har senket seg. Taperne ligger badet i sin egen bremseveske, vinnerne går videre i hverdagen med et smil om munnen. 1-2 millioner nordmenn våknet opp 11. september med en ny ordfører i kommunen. En av dem var jeg. Og denne ordføreren kjenner jeg best som egen far. La oss kalle ham Jarle.
Min egen kommune er det riktignok ikke lengre. Jeg flyttet derfra for over 20 år siden. Men gamle scener rullet opp i hodet igjen, som fra en film jeg for lengst hadde glemt. For jeg har prøvd det før, dette å være ordførersønn. I de aller, aller verste årene en kan være ordførersønn. I alderen 11-15 år.
Derfor: en liten ode til de sønner og døtre i pubertetsalderen som i disse dager blir barn av ordførere i mindre kommuner. Jeg føler med dere. Jeg føler så inderlig med dere. Det skal bli tøffe kamper. Det aller meste av det dere blir involvert i de neste fire årene, vil bli fulgt med en spesiell interesse. Karakterene på skolen, hvordan du gjør det på fotballbanen, hvilke kamerater du omgås, hvilken kjæreste du får - eller aller helst de du ikke får, de opprør du måtte ha, de rutene du skal knuse…alt blir tatt opp til vurdering hos en slags usynlig komité bestående av alt og alle rundt deg. Hvordan er det nå egentlig med denne ordførersønnen?
"Å, ja. Det er han ordførersønnen". "Du, der er han ordførersønnen". Herre jemeni, det er visst sønnen til ordføreren". Velkommen til en krig dere ikke kan vinne. Ungdomsårene heretter vil være med et lodd rundt livet. Jeg har ingenting galt å si om min far. Tvert i mot. Det å være ordførersønn i en alder av 38 er bare en bonus for et politisk interessert menneske. Det er tenåringen jeg snakker om. Han og hun som skal være med i distriktets Kennedy-klan i noen år.
Jeg vil appellere til de av landets ordførere dette gjelder om å ta det litt fleksibelt på oppvekstfronten. Det gjelder ikke minst også for omgivelsene til denne ungdommen. La oss for eksempel si, fritt fra fantasien, at en 13-åring blir tatt i nasking på Samvirkela…Coop. Eller at han stjeler penger fra en eldre dame. For eksempel. Døm ham ikke til evig fortapelse. Trekk ham ikke i ørene mens du lekser opp en samlet norsk ordførerhistorie, og si at slikt gjør man slett ikke i din posisjon. La det gå, la det gå. De er allerede i pubertetsutgaven av Waterloo. De trenger ikke Stiklestad-slaget på toppen. Og de skal uansett ikke bli valgkampmedarbeidere i 2011.

Olga er død - leve Olga

2010-12-16T15:54:00.002+01:00

Publisert i Dagbladet 29. januar 2006

Olga Marie Mikalsen har gått inn i musikkhistorien, sammen med Florence Foster Jenkins.

En sjelden gang kommer det noen stemmer som får lytteren til å glemme tid og sted. Jeg kunne nå alltids ha sagt en Kirsten Flagstad, en Jussi Björling eller en dramatisk Maria Callas. Men i dag tenker jeg på noen helt andre. Noen som også samlet store publikumsmasser, som ble større-enn-livet-populære, som er blitt legendariske - og som knapt traff en eneste rett tone i hele sitt liv. Jeg tenker spesielt på Olga Marie Mikalsen, som døde sist mandag, 91 år gammel. La Mikalsen, Die Olga, Sandakerveiens lyriske alt.

Hun har flere søstre i ånden enn du kanskje tror.

OLGA MARIE MIKALSEN vil muligens bli kategorisert som «kuriosa» i musikkhistorien. Kuriøst er det i alle fall å solodebutere i en alder av 53 år. Det er i den alderen de fleste sangere tenker på å legge opp. Men for Olga Marie Mikalsen var konvensjoner noe andre holdt på med. Hun ble født i Langevåg utenfor Ålesund i 1915, og 20 år gammel flyttet hun til Oslo hvor hun tok handelsskole, og utdanning ved Bjørknes privatskole. Hun jobbet i kontorvirksomhet i hele sitt voksne liv. Men parallelt med yrkeslivet hadde hun sangvirksomheten å lene seg mot.
Hun kom fra en musikalsk familie og studerte ved Musikk-konservatoriet i Oslo i flere perioder. Hun avla eksamen i solosang, anatomi, formlære og flere andre fag.
Blant hennes lærere var den ungarske pedagogen Josef Szterenyi.
- Han påsto at en stemme som min bare oppdages hvert 300. år, sa sangerinnen i et intervju med Nordlys i 1994.
Hun medvirket i musikkandakter og små konserter. I 30 år sang hun i høymesser i Oslo domkirke. Dette var også stedet for hennes solodebut i 1968. En rik tid fulgte deretter. Vi tillater å sitere fra hennes egne ord fra coveret til albumet «Olga synger solo» fra 1994: «Fikk gi konsert i Sandvika kino, Bærum okt. 1979. Oversett av verdenssangerinne og pedagog Annie Brown: Uttalelse: Rett, skjønn stemme. «Svært godt i gang i 1979.» «Konsert Tanum historiske kirke, Oslo mai 1980. Velk. Tilbake.» «Konsert Bergen Domkirke, Bergen juli 1990. Hjertelig velkommen tilbake ved Domprosten og de andre, meget publikum». Og så videre.

Et av de største høydepunktet kom med konserten i den minste Carnegie Hall-salen i New York på 70-tallet.

TILHØRERNE under de mange konsertene gjennom 70-80-og 90-tallet ble vitne til et vokalt fenomen av sjelden klasse. Når Olga Marie Mikalsen satte i gang med sin høyst personlige tolkning av «Våren», var det ikke utelukkende Edvard Griegs lyriske kraft som slo publikum til bakken. En nådeløs kritiker ville kanskje sagt at hun manglet det meste: timing, pusteteknikk, noteforståelse, rytme, gehør og framfor alt, sangstemme. Og det skal sies, det gikk over stokk og stein i musikkhistorien. Grieg, Gluck, Bach, Pergolesi. De ble alle framført med en heftig, nordvestlandsk kraft. Selv kalte hun tilnærmingsmåten for «agogikk». Programskaperen Egil Teige, som lagde et fint program med henne og var en nær venn, forklarte teknikken i en nekrolog forleden: «Et system der man gjorde komponistens tonefølge til en slags kladd, hvoretter man slynget tonene ut i konsertsalen, uavhengig av hva komponisten måtte ha ment å komponere». I 1994 ble hun for alvor oppdaget av et stort publikum, gjennom Solo-reklamen der hun framførte «Hurra for deg som fyller ditt år». Det påfølgende «Olga synger solo»-albumet solgte i underkant av 7000 eksemplarer.

OLGA MARIE MIKALSEN var ikke den første kvinnelige sanger i verden som lå en oktav foran, og utfordret fastlåste forestillinger om musikk. Amerikanske Florence Foster Jenkins (1868 - 1944) er kanskje den mest legendariske av alle alternative skjønnsangere. Denne damen fra Philadelphia fikk også sangundervisning i ung alder og debuterte for et stort publikum godt voksen. Foster Jenkins var aktiv sosietetsdame i New York da hun begynte å gjøre innspillinger for Meltone, et plateselskap der nesten hvem som helst kunne prøve seg. Noen av sangene hun besteg finnes bevart på plate i dag, og er tilgjengelige på Internett. Blant annet hennes Nattens dronning-arie fra «Tryllefløyten. En fullstendig radbrukket versjon, med agogikk så det holder. Man må lytte flere ganger for å tro at det er sant. I tonenes aller høyeste passasjer har hun ut av seg noen lyder som kan minne om det trassige bjeffet som kommer fra en badeand når den blir klemt på.

Men publikum elsket hennes eksotiske framtoning. En gang ble hun utsatt for en taxiulykke i New York. Men i stedet for å saksøke taxiselskapet, sendte hun en kasse med Havana-sigarer til sjåføren. Hun oppdaget nemlig at stemmen hennes kunne nå en tone høyere på grunn av ulykken.
Når hun gjorde plateinnspillinger gjorde hun bare ett opptak per sang, tross forsøk fra produsenten om å ta det flere ganger. Jenkins var overbevist om at det ikke kunne gjøres bedre. Slett ikke ulik innstillingen vår egen Sputnik har for sine kassettinnspillinger.
Hennes største triumf ble den siste. I et storstilt forsøk på det totale gjennombruddet pantsatte hun alt hun eide og leide den største salen i Carnegie Hall i New York.
Konserten den 25. oktober 1944 ble en braksuksess. Salen ble fylt opp på noen øyeblikk. På svartebørsen gikk billetten for 20 dollar stykket, mens den opprinnelige prisen var to dollar. En måned seinere døde hun.

DET ER DISSE damenes vilje og evne til å gå sine helt egne veier som gjorde de så elsket av publikum. Det kan ofte være en tynn linje mellom galskap og underholdning. Men Olga Marie Mikalsen og Florence Foster Jenkins var i besittelse av en dyp kjærlighet til musikk, og et sterkt behov for å formidle det. De fleste av oss kan få en vill tanke en dag vi står i dusjen. «Kanskje burde jeg bli sanger?». De aller færreste vil gå videre med saken. Men så har du de som fortsetter derfra. Som våre to damer her. Deres mot bør bli stående som et testament. Det krever sin kvinne å heve seg over alle naturgitte begrensninger, slik den vokalt sett ble gitt disse to. Det utrolige synes å være at de også ignorerte den bølgen av latter som fulgte deres opptredener.
Olga Marie Mikalsen ble en gang spurt av en journalist: «Men frk. Mikalsen, publikum sitter jo og ler på konsertene dine?». Hvorpå hun svarte: «Nja, men det er jeg som ler sist». Sett ut fra ståstedet til disse to damene kan menneskerasen deles inn på følgende vis: du har de som er tøffe nok til å leie Carnegie Hall, og så har du de som ikke er det.
Takk for alt, Olga.

En blues for Arne Scheie

2010-12-16T15:45:00.001+01:00

Publisert i Dagsavisen under spalten Innfall 30. september 2007

Vestfold by afternoon. Tilbakelent stemning på E 18. Så mye som det kan bli av dette en søndag ettermiddag på vei inn til Oslo. Men det er lugnt. Sku på radioen, det er tid for fotballrunden. Målene ruller inn, Arne Scheie kommenterer fra ekspertplassen i NRK-studioet. Dramaet stiger. Alt er slik som det burde være. Helt til du merker at det er et eller annet som ulmer. En snikende følelse av at noe er galt. Så hører du det.

Jeg vet du hører det også, Arne. Suset fra 70-tallet. Hele tribuner som beveger seg. Dypt inne i den nord-engelske skodda synger et unisont mannskor om bedre tider. Om at kullprisene snart må stige, om at Sharon snart skal komme hjem igjen. Der var du. En lydfontene. Vi som gikk glipp av Amerika-båtene fikk dine rapporter hjem som et lydteppe over formingsårene. Og så kom 80-tallet med høyt hår, og 90-tallet - hvor både vi og FIFA innbilte oss at Norge var verdens tredje fotballnasjon. Hele tida: Arne Scheie i kommentatorboksen.

Du var i ett med den bua, Arne. Og nå? Viasat Plus, Canal Digital, TV 2, TV 3. Reklamefjernsynet har kjøpt deg ut av leken. Det er bare smårusk igjen. Adhoc-ligaen eller hva den heter. Norske 1. divisjonskamper med lunken pølse i kiosken og en tilskuermasse på 30. Spede tilrop og ingen desperasjon. Du er henvist til et lite studio uten vinduer i moderskipet Marienlyst og må se på monitorer med sendinger fra konkurrerende kanaler. Det lukter studio, Arne. Ikke nyslått gress. Det blir ingen tur ned på banen før kampen for å sjekke forholdene. Ingen kald, rå høstluft som sive inn i ei glippe øverst i kommentatorbua. Faen ta kommersiell fjernsyn og alle hennes fleskefeite søskenbarn.

Vi ruller en enkel Peugeot hjem på E 18. Tenker plutselig på Johnny Cash som i 1992 samlet kun en håndfull mennesker til den første Norwegian Wood-konserten, som ble arrangert i Bærum. Urettferdighet har mange ansikt. Men det finnes trøst:

”Den fyrste song eg høyra fekk,
var Arne sin song ved vogga,
dei mjuke ord til mitt hjarta gjekk,
dei kunne gråten stogga”.

Og DER scorer Grautfjordbotn i dette ulidelig spennende 5. divisjonsoppgjøret mot Stringargutane fra Finnbrøst og Alkenes krets. Det skal du ha, Arne. Du bærer overgangen med verdighet. Cup er cup. Livet går vel videre på et vis. Sharon kommer tilbake. Men jeg tenker det hender i blant at du kikker over skjermene og opp mot den røde studiolampa. Det er størst mulig tystnad. Utenfor gjør Kevin Keegan seg klar.

Jussi, Jussi, Jussi!

2010-12-16T14:58:00.002+01:00

Publisert i Dagsavisen under spalten Innfall 28. oktober 2007:

Som de fleste mailbokser kan også min fra tid til annen mest minne om en elektronisk søppelfylling. Men en sjelden gang i blant dukker det opp post sendt fra gudene. Jeg åpnet den opp. Hjertet stoppet opp. Jeg leste en gang. Og en gang til. Overskriften lød:
”Jussi Björling synger i Göteborg konserthus”.
Til orientering: svenske Jussi Björlings røst er den vakreste som noensinne er hørt blant mennesker på jorden. Ferdig med det. Jeg ville ha vært villig til å sette meg i bunnløs gjeld for en slik kveld. Det er bare en uheldig liten hake: Jussi Björling døde i 1960, åtte år før min fødsel.
Og nå var han her. Jussi Björling skulle synge i Göteborg konserthus. Det framgikk imidlertid raskt at her var det verken en navnebror eller en metafysisk sensasjon i vente. Jussi Björling-sällskapet, - jada, det finnes – skulle arrangere en kveld til Jussis minne, ved å spille hans sanger og arier over det storslåtte høytaleranlegget. Med innlagt foredrag mellom platene. En nerdekveld av dimensjoner var under oppseiling.
Göteborg var usedvanlig vakker denne søndags ettermiddagen. Sollyset reflekterte så nydelig i rullatorene ute i høstdagen og lukket man øynene der innenfor inngangen, kunne man høre lyden av hundrevis av subbende føtter dra seg langsomt opp trappene og inn til den praktfulle storsalen. Men vel nede i setene var vi alle under samme sol. Jussi. Tid og rom og alder opphørte i det kvelden rullet i gang med den aldeles vannvittige ”Nu är jag pank og fågelfri” fra 1936. Med all respekt du salige Luciano; den høye C var bare et mellommåltid for Jussi.
Men Jussi er så mye mer enn vanvittige arier og vokale tindebestigninger. Det som først får deg til å bli en ekte jussianer, er når du åpner opp for det mørke i hans stemme. Kall det melankoli, sorg eller vemod. Det er hele romaner i hver eneste innspilling. Vi sier ”stemmen”. Svenskene sier ”rösten”. Det føles riktigere. Og aldri ligger ”rösten” til Jussi riktigere enn når han får utfolde seg i sitt egne hjemlands sangskatter. ”Saa tag mit Hjerte”, ”Aftonstämning”, ”Jag längtar dig”…goodbye verden.
Jeg lukket øynene. Fra scenen kom Jussis røst i ”Tonerna”. I noen varme, ubetalelige øyeblikk var han her. Med oss. Med meg. Han fylte rommet. Dalarnas gode gosse nådde helt inn.
I en verden fylt av angst og fiendskap vil jeg bare si dette: Jussi er Gud. Jussi er uangripelig. Jussi er ilden, Jussi er vannet. Don’t mess with my Jussi.

Hilseplikt

2010-12-16T10:30:00.001+01:00

Publisert i spalten "Innfall" i Dagsavisen 2. september 2007:

Jeg skal ikke påstå uten videre at jeg er en markas mann. Men det hender jeg streifer der. Nordmarka, altså, for lesere utenfor Oslo. Jeg har imidlertid oppholdt meg nok i hovedstaden grønne perle til å registrere det blanke faktum at det hersker en dyp forvirring der ute. Det dreier seg om noe så enkelt som å hilse. Etter flere års tilfeldig vandring - men nok til at empirien trår i kraft – kan jeg slå fast at det nå er gått for langt. Det hilses både over en lav sko og over alle støvleskaft. Det hilses på stier, det hilses i kratt. Folk du ikke ville ha delt sete med på bussen, er plutselig en venn du ikke har møtt. Bare fordi man har forlatt sivilisasjonen og gitt seg villmarken i vold.
Det finnes regler for det meste for opphold i Nordmarka. Det skal ikke sykles der, hunden din kan ikke løpe her, søppel skal tas med slik og så videre. Men hvor er Nordmarka-politiet når du virkelig trenger de? Det er på tide å ta marka tilbake. Jeg er da av den oppfatning at man skal holde det hele litt inne. Derfor: et kortfattet forslag til en hilsemanual for Nordmarkas brukere.
Innen fem kilometer fra siste registrerte parkeringsplass: ikke hils
Innen to kilometer fra siste betjente hytte: ikke hils
Stier smalere enn 40 centimeter, og utenfor ikke hils-kilometerradius: hils (men skeptisk)
I møte med kjentfolk: hils (uansett område)
I møte med vandrere som hilser på mer enn 15 meters avstand: ikke hils
I møte med menn mellom 40-45 år i tettsittende treningsklær: kontakt lege
Som en overgangsfase, kan det også være nødvendig med en manual for selve hilsenen, om du nå først er der. Generelt er det sikreste fra din side et kort nikk, ledsaget med et nøytralt/Mona Lisa-basert smil. Får du et kjekt ”Hei, hei!” fra en vandrer, er det ikke nødvendig med tilsvarende tilbake. Et knapt synbart nikk burde holde. Får du et enda friskere ”morn!” og et bredt glis fra en vandrer, er det bare å passere uten noen reaksjon fra din side. ”Morn!” indikerer at det dreier seg om en morgen. Du burde da enten ha vært på jobb, eller holde deg for god til å vandre rundt i Nordmarka i grålysningen på en lørdag eller søndag. Et ”morn!” er også sannsynligvis framsatt av en representant av en heller mindre del av befolkningen, som du i følge siste tilgjengelige skattelister ikke har noen grunn til å føle tilhørighet med. Man må på et generelt grunnlag si om hilseordningen i Nordmarka at den må ikke anslå en altfor optimistisk tone. Vi skal tross alt ned i byen igjen.

Forventninger om en reise

2010-12-16T10:24:00.001+01:00

Publisert i spalten "Innfall" Dagsavisen 5. august 2007:

Vi har fått en helt annen holdning til verden rundt oss. Jeg snakker ikke om miljøspørsmål. Jeg snakker om en overlegen holdning, en suveren holdning om at jorden er erobret. ”Det er ikke noe sted på jorden jeg ikke kan dra til – når jeg vil og hvordan jeg vil. Pengene er der”. Et betydelig antall mennesker i den vestlige verden kan teknisk sett ha et poeng her. Jorda er som kjent blitt flat igjen. Men selv om faren for å gå seg på naboen i ei jordhytte i Gabon er blitt overhengende, velger jeg å tro at det finnes noen reiser igjen i verden som har et magisk skjær i seg. Jeg sitter her med en billett til den transsibirske jernbanen, og kan nå noen dager før avreise ikke få meg til å tro noe annet. Strekningen Moskva-Beijing per tog er naturligvis ingen stor nyhet lengre. Millioner har gjort reisen. Likevel: verdens lengste togreise, 9288,2 km lang, for min del 12 dager over åtte tidssoner, inkludert tre-fire dagers opphold hos en yak-bonde i Mongolia.
I et par uker nå har jeg drømt om nettene. På stoppesteder ved stasjoner som Novosibirsk, Ulan-Ude og Krasnoyarsk, skal russiske bondekoner strekke sine kurver mot oss i togvinduene. Gjennom iltre fluesvermer vil vi kunne skimte vareutvalget bestående av hardkokte egg, ravnsvarte brødskalker og grove pølsesnabber. Og vodka. Vodka! ”Har De vodka, fru babushka?”. ”Ikke mindre enn tre liters flasker”. ”Godt! Så tar jeg to av de”. Ved føttene deres skal bikkjer med unnvikende blikk bære på et håp innerst i sine avmagrede skrotter, om at vi er så forfinede og avvisende turister at de kan få seg en overflødig skalk eller to på slutten av dagen. Jeg forventer et kokende handelsliv på perrongene i disse minuttene. Trapesartister i bakgrunnen, damer med skjegg, snakkende bjørner, isprinsesser så vakre at hele stasjonsområdet stanser opp. Og ennå har jeg ikke nevnt togets innhold. Vi vil få selskap av kazakstanske viseministre, rasende kosakker, mongolske undertrykte, kinesiske OL-delegater og aserbadjanske cowboyer. Vi vil henge ved samovaren i enden av hver vogn og på et stotrende engelsk/russisk/mongolsk/kinesisk gjøre forsøk på å forbrødres, og holde misforståelsene på en anstendig avstand. O la la, Esperanto, why forlot du mich?
Så, så. Det blir vel det vanlige. Sure russere som selger uniformseffekter på hver eneste stasjon. Null vodka. Å få tildelt kupé med to fetladne, britiske venninner på tur som snakker ganske for høyt fra Moskva og inn, og en friskus av en canadier i en evig lotusstilling og en klokketro på at verden er et vakkert sted å leve, bare vi klemmer nok.
Transsibirske, liksom. Skal vedde på at de ikke har Komfort-avdeling en gang.

O' Kirkenes

2010-12-16T09:33:00.001+01:00

Publisert i Dagsavisen under spalta Innfall 9. februar 2008

Jeg visste ingenting om Kirkenes. Jeg var en ignorant. Kirkenes var en kald grotte, langt der oppe i nord. Et sted der folk hakket hull i isen for å få tak i mat til sine tallrike familiemedlemmer. Et sted der sang, dans og konstant bevegelse var eneste tiltak mot den morderiske myggen sommerstid. Nå vet jeg bedre. Nå vet jeg at Kirkenes også har en Narvesen-kiosk. Gudene skal vite – at jeg jeg vet det er en Narvesen-kiosk på Høybuktmoen flyplass 10 kilometer utenfor Kirkenes.
I blant kan man fly. I blant kan man ikke fly. Sist torsdag kunne man ikke fly. Fra Kirkenes. Her kommer en liten reiseberetning, fra en liten flyplass nord i Norge, en januardag i 2008.
19.00: Møter opp optimistisk og glad i grunnen.
20.05: Fly skulle ha gått. Man sitter fortsatt på benk. Neste varsel 21.30.
20.06: Sightseeing Narvesen. Tomt for aviser.
20.45: Sightseeing Narvesen. Kaffekopp.
21.20: Sightseeing Narvesen. Intet.
21.30: Fly skulle ha gått. Ikke ankommet. Sitter på benk.
21.55: Sightseeing Narvesen. Vurderer Newsweek.
21.57: Sightseeing Narvesen. Kjøper Levende Historie.
22.00: Narvesen stenger.
22.15: SAS bombarderer passasjerer med klargjørende informasjon.
22.15.05: Man følte litt behov for å spøke litt der.
22.30: Man sitter på benk. Ankomst fly 01.30
22.45: SAS lover bort smørbrød.
23.00: Man ligger vel egentlig mer enn man sitter.
24.00: Ny dag blir ikke videre markert.
00.30: Tja.
01.00: Smørbrød og mineralvann ankommer.
01.01: Utmerket mineralvann.
01.30: Fly ankommer.
01.31: Stemme i høytaleren: flymannskapet må hvile.
01.32: Kirkenes har festival og ingen hotellrom.
01.32: Festivalstemningen når Høybuktmoen flyplass.
02.00: Velduftende ulltepper fra Forsvaret ankommer til passasjerene.
02.00: God natt.
02.45: God morgen.
03.05: Legger imaginær kabal.
03.30: Sightseeing Narvesen.
04.30: Lys våken. Og der kommer Roald Amundsen og Umberto Nobile gående gjennom avgangshallen, på vei til nye eventyr.
05.00: Robert F. Scott slutter seg til.
06.00: Z
06.10: Høybuktmoen flyplass våkner til liv.
07.00: Melankoli.
07.01: Raseri.
07.02: Gråt.
08.00: SAS bakkepersonale serverer ferske og fyldige smørbrød.
09.00: Rykter siver ut blant de overlevende: Narvesen åpner kl 10.
09.45: Nye rykter. Narvesen-ansatt observert.
09.58: Narvesen åpner porten!
09.58.02: Sightseeing Narvesen.
10.15: Post-depresjon.
10.30: Sightseeing Narvesen.
11.00: Stemme over høytaleren: fly går 12 som sist annonsert.
11.45: Oppbruddsstemning. Høylydt gråt blant passasjerer som har knyttet evige bånd.
12.00: Farvel Kirkenes.

Herrenes festaften

2010-12-16T08:13:00.002+01:00

Publisert i Dagbladet 20. august 2006:

Det er bare å lese sesongprogrammene: Symfonisk musikk er et anliggende for herrer.

Når norske symfoniorkestre denne uka startet opp sin nye sesong, er alt ved det samme. På programmet står kjente toner, døde mestere og ingen kvinner. Nesten helt sant. Av de 58 komponistene som er representert i sesongprogrammet 2006/07 hos Oslo-Filharmonien, er bare én kvinne. Hun er attpåtil i live. Ragnhild Berstad får urframført sitt nyeste orkesterverk under Ultimafestivalen 29. september. Det står ikke stort bedre til hos Bergens- filharmonien. Der har de 44 komponister i sesongrekka. Finske Kaija Saarjaho er eneste kvinnelige representant med verket «Orion», 15. mars. Hos Trondheim Symfoniorkester og i Den Norske Opera er ingen kvinner funnet verdige en plass på spillelista for neste sesong.
SÅ KAN MAN JO spørre seg selv: Hvor mange kvinnelige, klassiske komponister kjenner jeg til i det hele tatt? Ikke så altfor mange, nei. Det er som kjent ikke lett å være kvinne. Og når arenaen er det lett konservative feltet «klassisk musikk», er det ikke til å forundres av at komponerende kvinner i særdeleshet har hatt en stri tørn opp gjennom åra.
Aftenpostens musikkanmelder Otto Winter-Hjelm kan stå som representant for hvordan tilstandene var for kvinnelige komponister for drøyt hundre år siden. Om Borghild Holmsen og hennes fiolinsonate skrev han for eksempel:
«... hun er meget musikalsk, men deler lod med de fleste Damer, at den musikalske arkitektonik er og bliver dem en meget besværlig kunst, som de bør overlate Mænd».
Orkesterkomponisten Mon Schjeldrup fikk beskjed om at hun bevegde seg på «for dette Damer ikke just nærliggende felt».
Og når man en sjelden gang var begeistret, kunne Musikbladet forklare tilstanden slik for sine lesere i 1911, i møte med Marta Vestbys romanser:
«Sangene var avvikende fra hvad Damer i almindelighet presterer på dette område. De pleier nemlig ikke at ha særlig meget til overs for «problemdiktning» og andre grublerier».
Man kan gjerne le hele veien til historiebøkene. Men er verden gått særlig framover?
- Tydeligvis ikke. Dette at det er så få kvinnelige komponister representert i orkestrene i dag, forteller meg at det henger mange fordommer igjen.
Dette sier Cecilie Dahm, som i 1987 ga ut boka «Kvinner komponerer». Her portretterte hun ni kvinnelige, norske komponister som virket i perioden mellom 1840 og 1930. Agathe Backer-Grøndahl er den mest kjente av disse. For hvem kan med hånda på hjertet si at de i det siste har hørt mye på komposisjoner av Hanna Marie Hansen, Signe Lund, Frederikke Egeberg, Sophie Dedekam eller Emma Dahl?

DET ER IKKE DET AT kvinnelige komponister ikke finnes. De er bare så fryktelig godt gjemt. Den som søker ned i europeiske og amerikanske arkiver, vil kunne finne mye rik og interessant komponistfortid. Blant annet gir oppslagsverket «The Norton/Grove dictionary of women composers» oss navnene og historiene til 875 komponister som med større eller mindre hell er kommet inn i musikkhistorien. Her er kvinner som har komponert operaer, symfonier, oratorier, messer, kammermusikk, pianokonserter, fiolinkonserter, vokalverk og for alle tenkelige sammensetninger - musikk som nesten ingen i dag har hørt. Selvfølgelig finnes det stjerner. De største av dem alle var kanskje de som var i nær slekt med eller gift med ledende, mannlige komponister.
Clara Shumann (1819-1896) var gift med Robert. Hun var en høyst respektert konsertpianist, og komponerte en rekke verk - blant annet en populær pianotrio - som har fått klassikerstatus. Men hun var en travel dame. Hun måtte også oppfylle borgerskapets ikke akkurat stilltiende krav om kvinnen som den perfekte hjemmeværende, og tok seg tid til å føde og oppdra åtte barn. Men hun fikk altså lov til å utøve kunst. Kanskje fordi mange var enige i samtidas store fiolinist Joseph Joachims lovprisning til Clara: «Når det kommer til kunst, er du mann nok».
Andre betydelige komponiststørrelser født på 1800-tallet var Fanny Mendelssohn Hensel, bror av Felix, og Gustav Mahlers kone, Alma.
Så har du andre igjen, bejublet i sin samtid, nå glemt. Dame Ethel Smyth gjorde furore med sin messe i d-moll, operaene «Fantasio», «Der Wald» og «The Wreckers». «Der Wald» ble den første opera skrevet av en kvinne som ble oppført på Metropolitan-operaen i 1903. En begeistret kritiker skrev om begivenheten at britiske Smyth hadde «lykkes med å frigjøre seg fra sitt kjønn».
Franske Lili Boulangers verker er blitt med opp til våre dager. For et par år siden lanserte Chandos en CD med fem av hennes verker, som vant den høythengende Gramophone Award i korklassen. Så helt mørklagt er ikke dette kapittelet.
Russiske Sofia Gubaidulina er i dag en av Europas ledende komponister - og morsomt for norske hoder er det jo at norsk-britiske Natasha Barrett i fjor ble tildelt Nordisk Råds musikkpris. I all stillhet, men dog.
Likevel, en indikasjon på en bedrøvelig kvinnerepresentasjon finner vi for eksempel i Norsk Komponistforenings medlemslister. Av 133 medlemmer er 14 kvinner.
ET PÅTRENGENDE SPØRSMÅL melder seg likevel underveis: ville ikke musikken til disse komponistene likevel tvunget seg fram gjennom århundrene om den bare var bra nok?
Cecilie Dahm sier at musikken er god nok for massene. Problemet ligger på et helt annet nivå, mener hun.
- Det er menn som har skrevet ned musikkhistorien. Det er menn som har sørget for at den klassiske musikken har vært deres siste bastion. Kvinner fikk aldri noen plass i orkestrene, de fikk ikke adgang til kirken som i århundrer var den eneste arenaen musikk ble utviklet. Først ved renessansen fikk kvinner sjansen, og da poppet de opp som utøvende kunstnere og komponister ved ulike hoff. Men så kom borgerskapets tid, og da skulle kvinnene igjen holde seg i hjemmet. Da fikk de også utfolde seg, fordi det var status å ha kone og døtre hjemme som kunne spille og underholde. Så hjemmemusiseringen fikk stor status og betydning. Men kvinner fikk sjelden sjansen utenfor hjemmet, sier Dahm.
Ragnhild Berstad er altså den ene kvinnen som får et verk oppført med Oslo-Filharmonien kommende sesong. Hun er overrasket over at hun ikke er i selskap med flere.
- Ja, jeg er i grunnen det. Fordi jeg føler vi er blitt bedre representert i musikklivet ellers de siste åra. Dette gjelder spesielt innenfor samtidsmusikken. Det er tross denne statistikken blitt et mye bedre klima for kvinnelige komponister nå. Vi blir hele tida regnet med og er med i alle viktige sammenhenger.
- Tror du det er noe med at kvinnelige komponister historisk sett ikke har holdt kvalitative mål?
- Det vil jeg ikke si. Det har bare vært mindre musikk å ta av, fordi klimaet for kvinnelige komponister har vært så mye dårligere enn for menn.
- Kan man høre om musikk er komponert av en kvinne eller en mann?
- Nei. Det er en veldig forenklet måte å se musikk på. Alle komponister har vel både feminine og maskuline trekk. Dessuten er det uinteressant musikalsk å gjøre et skille der. Cecilie Ores musikk har for eksempel et ganske tøft uttrykk. Man kan ikke høre om det er gjort av en mann eller kvinne, sier Berstad.

Stemmene som stilnet

2010-12-16T07:54:00.002+01:00

Publisert i Dagbladet 10. september 2006:

I løpet av få måneder var det gjort. En hel æra kvinnelige operastjerner døde fra oss.

Onsdag denne uka kom budskapet om at Ingrid Bjoner var død. Samme dag ble Astrid Varnays bortgang meldt fra Sverige. Med noen timers mellomrom mistet Skandinavia dermed to av de fremste Wagner-sangerne de siste 50 åra. Dette kommer ni måneder etter dødsfallet til Birgit Nilsson, den kanskje aller største i moderne tid.
Legendene falt også utenfor Norden i denne perioden: sopranene Elisabeth Schwarzkopf, Renata Tebaldi, Victoria de los Angeles og Anna Moffo er alle kommet hjem til Furtwängler i himmelen. Er det for mye forlangt å be om at vi operaelskere nå bør få et par fridager til å høre på gamle plater?
NYHETEN OM ELDRE menneskers død er kanskje ikke så sjokkartet. Men ser man bak disse navnene, vil en kunne oppdage at her er det snakk om en hel generasjon, en hel tidsepoke, ja, en helt unik historie som nettopp er dødd ut.
For nå å være på den riktig folkelige side, kan vi dra en sammenlikning. Det er som om populærmusikken i løpet av noen få måneder skulle ha mistet Joni Mitchell, Joan Baez, Dolly Parton, Aretha Franklin, Tina Turner, Barbra Streisand og Diana Ross. Verden ville definitivt ha snakket om en sammensvergelse.
Stemmene til våre sopraner forteller selvfølgelig sin egen historie. Men de kom også inn på et heldig tidspunkt hvor den moderne utviklingen sto på deres side.
DE KUNNE FORFLYTTE seg over hele verden fra scene til scene med fly i løpet av få timer, og deres vokalkunst fikk fri utfoldelse hos plateselskapene som på 50-60-og 70-tallet fløt over av penger og velvilje. I motsetning til i dag. De på sin side hadde nye innspillingsteknikker, LP-format og stereolyd å by på - og operalitteraturens utallige skatter gikk verden rundt i millionopplag.
Opera ble for alvor «larger than life». Mange av de største solistene ble dyrket fram nærmest som frelsere, noe som ikke alltid ga seg helt sunne utslag.
Likevel, man følte nesten at det var fortjent. MED INGRID BJONER har vi mistet en stemme som bare svært sjelden dukker opp på den internasjonale operascene. Man kan være typisk norsk og spørre: «ja, men hvor stor var hun egentlig?».
Hun var stor. - Du skal trille toner, ikke piller, sa sangprofessor Paul Lohmann til farmasistudenten Ingrid Bjoner da hun deltok på et sangkurs i Lund i Sverige i 1952.
Og slik ble det. Etter studier i Tyskland med blant andre Lohmann, debuterte hun på Den Norske Opera i 1957 som Donna Anna i Mozarts «Don Giovanni». Tre år seinere gjorde hun sin entré i USA som Elsa i Wagners «Lohengrin» 1960.
Selv om hun etter hvert skulle få en stor internasjonal karriere med faste opptredener på operahus som Metropolitan, Covent Garden og Wiener Statsoper, ble Tyskland hennes store nedslagsfelt i karrieren. I 1961 ble hun fast tilknyttet München-operaen, hvor hun i mange år sang under Wolfgang
Sawallisch. I 1964 ble hun utnevnt til Bayerische
Kammersängerin. Operabransjen kan dette med ordener.
BJONERS TALENTVAR allsidig, men det er først og fremst som Wagner og Richard Strauss-tolker hun vil bli husket som sanger. Triumfene var tallrike, som Isolde i «Tristan og Isolde», i tittelrollen Turandot av Puccini, Keiserinnen i Strauss' «Die Frau ohne Schatten», som Elektra av samme komponist og som Elsa i Wagners «Lohengrin». Og mer til.
- Ingrid Bjoners hadde dette lyriske i det dramatiske som grep mange mennesker, sier operasjef Bjørn Simensen.
Han samarbeidet med henne i mange år, i hennes styreverv ved Den Norske Opera og i arbeidet med Dronning Sonjas musikkonkurranse. I sin nekrolog i Aftenposten torsdag påpekte han Bjoners stemme som myk og kraftfull på en gang, som «flytende sølv på mykt fløyel».
- Hun hadde dette lyriske i det dramatiske. Og en unik kombinasjon av scenisk utstråling og vokal kraft. Hun evnet å gjøre ting i rett rettefølge, noe som ikke er like lett for alle. Vi snakket om at stemmen alene utgjør bare 51 prosent av karrieren. I tillegg til dette skal du altså ha andre egenskaper som vokal intelligens, scenisk talent og litt flaks. Men som Ingrid sa: «Jo bedre du er, jo mer flaks har du».
- Det hun tilførte studentene seinere i livet var en robusthet. Hun gikk foran med et godt eksempel i sin karriere. Hun gikk på studiene, lærte rollene og ble ikke sur og furten om hun ikke fikk de. Hun var ikke redd for å prøvesynge heller. Det er ikke alle som tåler ørefiker i dette bransjen. Men det er et beinhardt og tøft fag. Ingrid sa alltid at «kan man la være å bli sanger, så bør man jo det». Med mindre man har drivkraften det kreves.
INGRID BJONERER dessverre ikke representert så mye på plateinnspillinger som man kunne ønske. I et intervju med NRK Musikken i 2000 forklarer hun litt av årsaken.
- Der falt jeg på en måte mellom to stoler. For det første var det Birgit Nilsson som spilte inn nesten alt som var - og med rette, for hennes innspillinger er helt fantastiske. Og siden kom det nye.
Aaah, Birgit Nilsson. Et slagskip av en sanger. Så er også hun borte. Den kanskje største Wagner-sopranen etter Kirsten Flagstad. «Hun som temmet Wagner», skrev New York Times da hun døde 1. juledag i fjor. Et av svarene på hvordan hun gjorde det, kom i et TV-intervju på 60-tallet der hun ble spurt om det viktigste i tolkningen av rollen som Isolde.
- Gode sko!, smalt det fra La Nilsson som var viden kjent for sine one-liners.
LIKE KJAPP I REPLIKKEN var den legendariske
Metropolitan-sjefen Rudolf Bing da han ble spurt om Birgit Nilsson var vanskelig å ha med å gjøre.
- Ikke i det hele tatt. Du putter penger inn, og ut kommer vidunderlige lyder.
Spøk til side. Nilssons kraft og stamina fører henne på den aller øverste pallen sammen med Flagstad. TV-legenden Sten Broman uttalte han ikke «noen gang møtt på en sopran i verden som har den absolutte og totale suverenitet som Birgit. Det finnes ikke hennes make over hodet». Nilssons mangeårige samarbeidspartner, dirigenten Erich Leinsdorf mener at Flagstad og Nilssons Wagner-talent ligger i deres skandinaviske bakgrunn, i og med at komponisten krever tankefulle, tålmodige og metodiske mennesker. Der har du oss. OGSÅ ASTRID VATNAY var en eminent Wagner-og Strausstolker, og fikk en stor karriere først og fremst på europeiske scener. Like mye som hennes sangprakt var det hennes sceniske tilstedeværelse som nærmest satte publikum i ekstase under forestillingene.
I likhet med Elisabeth Schwarzkopf hadde Varnay en av sine aller største roller som feltmarsjallinnen i Strauss' «Der Rosenkavalier», som for øvrig blir satt opp på Den Norske Opera i neste måned. Men tysk-engelske Schwarzkopf er likevel mest kjent som en av de fremste Mozart-tolkerne fra forrige århundre.
Og vi har altså Renata Tebaldi, Victoria de los Angeles og Anna Moffo. Alle døde. Tebaldi som Desdemona i «Otello», Aida eller Tosca. Eller i de voldsomme verbale slåsskampene med Maria Callas. de los Angeles som Mimi i «La Bohème» eller Carmen - Moffo som Gilda i «Rigoletto» eller Violetta i «La Traviata».
Et par fridager, som sagt.

Requiem for ei ferje

2010-12-16T07:50:00.001+01:00

Publisert i Nationen 4. januar 2006:

Du har ikke reist i Norge om du ikke har følt på ensomhet i ei ferjekø, tomheten i et vestlandsk venteværelse og spist svele i en ferjesalong som lyder som et kaffeselskap i Parkinson-foreningen. Ferjer skal riste og slamre, leve, være blodårene i den norske skrotten. Men én svele gjør ingen sommer. For nå turer den nye seiersrasen fram, og dens navn er «tunnelforkjempere». Og de er mange og sterke.

Dette er historien om en overfart.

Knappe 20 minutter etter at du har satt deg om bord i B/F «Bjørnsund» på Bremsnes på Averøy, er du i Kristiansund - Nordmøres hovedstad. Om du tar denne reisen i friluft, kan du se ut på storhavet til venstre, med fiskeværet Grip i det fjerne, komme inn i byen under Sørsundbroa, gli sakte med ferja forbi nydelige gamle fiskebrygger og Norges styggeste hotell, og gå i land ved Devoldholmen. Du er i storbyen.

Den 17. desember ble Atlanterhavstunnelen klubbet gjennom på Stortinget. Sommeren 2008 skal du kunne kjøre gjennom en 6,8 kilometer lang tunnel fra øya til byen. Ingen flere ferjekøer, ingen siste ferje for natta, ingen rakk-nesten-ferja.

For noen av oss vil reisen hjem aldri bli den samme. Det er oss det, som har bodd borte fra øya i 15-20 år. Vi som bare har vært hjemme i feriene. Vi som alltid i diskusjoner hevder at det er bare å øke avgangsfrekvensen på ferga og innføre nattruter, så vil spørsmålet om tunnel aldri mer bli reist. Vi blir gjerne utropt til sentimentalister av verste sort. I de fleste tilfellene blir vi frarøvet taleretten, diskvalifiserte som meningsbærere - med en sklitakling sendt ut av diskusjonen med alltid den samme setningen: «hva vet vel du som går nede i Oslo og trør?».

Nei, hva vet vel vi? Jeg vet i alle fall at det blir ganske annerledes heretter å fly til Kristiansund. At det blir en buss som skal ta meg direkte til bygda tidligere kjent som 6533 Kårvåg. Ikke noe stopp på Devoldholmen og plukke opp en ekstra stor porsjon av den kristiansundske nasjonalrett fish'an hos Svensson Chips. Fish and chips så rikelig påspandert eddik at enhver utenbysfra mister pusten. Ikke noe av å kjenne den salte sjølufta ved ferjeleiet, ikke noe mer av å myse diskret inn i bilene i køa for å se etter kjentfolk. Aldri mer se gammelkjærester med tre unger på slep i salongen, aldri igjen stå på et dekk en sommerkveld og se øya nærme seg. Bonjour, tristesse.

Ferja er bindeleddet, det var her det en gang startet. Da du ville bort. Det var lengsel og drøm i samme pakke. Jeg husker en bussjåfår i Oslo som en gang annonserte ankomst Sentralstasjonen på følgende vis: «Og her er det uante overgangsmuligheter». Bremsnes-Kristiansund, denne sangen kan du også. Sverre Gunnar Haga, rommet, Hagatun, Kårvåg, Averøy, Nordmøre, Vestlandet, Norge, Skandinavia, Norden, Europa, Jordkloden, Verdensrommet.

Det er en fornærmelse generelt å ta en sjøreise vekk fra en nordvestlending. Tunneler under sjøen føles genetisk feil. Det er da heller ikke så veldig mange tiår siden at en raskt ble overlatt til den brutale delen av helsemyndighetene, om en skulle snakke om slikt.

En annen grunn til at en fastlandsforbindelse nordover er ubehagelig å snakke om for averøyinger, er selve Kristiansund og kristiansundere. Det er nemlig et problematisk forhold mellom by og land - også her. Som de fleste andre småbyinnbyggere har også kristiansundere et mindreverdighetskompleks. Frustrasjoner knyttet til dette velter de utover oss. Slik er næringsskjeden. Vi er bondske, har et innsnevret verdenssyn, lever våre stakkarslige liv uten følelse for urbanitet, snakker rart og spiser poteter til frokost, middag og kvelds. Selv bestyrer de en verdensmetropol, og framholder kinarestauranter, et badeland og opptil flere rundkjøringer som en sannhetsgehalt for sine kosmopolitiske fortreffeligheter. De fleste øyboere bør frykte for å bli en del av en sovende forstad til noe slikt.

Men kristiansundere er når alt kommer til alt et nokså harmløst folkeslag. De har vett nok til å sette pris på ferja, som bringer driftige arbeidsfolk til byen.

Den dårligste nyheten fra tunnelåpningen er likevel at svela langsomt vil forsvinne fra det norske spisekartet. Reisende vil miste argumentet for å gripe til denne svulstige herligheten som finnes omtrent bare på ferjesamband. Med andre ord, miste muligheten for å sette seg ned i en oppjagd verden. En ferjereise er «eit friminutt for sjelen», skriver forfatteren Ragnar Hovland i forordet til boka «Dei fine ferjene» på Kapabel forlag. Han som kanskje er den fineste ferjeforfatteren vi har, er inne på noe vesentlig. Over mange år er den norske landsbygda blitt utarmet for møtesteder. Ferjene bestod da melkerampen og postkontoret forsvant. Hvordan skal det gå med oss allerede tagale nordvestlendinger når vi møter denne vår siste mulighet for sosial trening? Det blir ikke mer turistvennlig etter dette.

Tidligere i år var jeg turist i eget fylke. På strekningen Eidsdal-Linge, fikk jeg et uventet gjensyn. M/F «Solskjel» var en gammel klassiker på Bremsnes-Kristiansund. Det var som å høre igjen en kjær, men glemt poplåt fra 80-tallet. Hvis Møre og Romsdal Fylkesbåtar var soundtracket i våre liv, var «Solskjel» klinelåten. MRF påstår de heter Fjord 1 i dag, men alle over 30 vet at det er tull. Fylkesbåtar var fylkesbåtar den gangen og billettørene var menn med skarpe blikk og enda skarpere stemmer. De skremte vettet av barn og holdt storvokste menn nede med en lynrask kommando. Deres oppdrag i livet var å holde verdensorden i 20 minutter om gangen, og kom du imellom på noe slags vis, var det som å bli fanget mellom en flodhest og vannet. Ikke bra.

En annen ferjeåpenbaring kom også tidligere i år. På sensommeren med filmen «Høvdingen», om Erik Bye. I fortellingens andre del er Bye på reise til sin siste konsert i livet, til Smøla på Nordmøre. Konserten i et av øyas grendehus er et gripende dokument i seg selv. Men min absolutte favoritt i filmen er når han sitter i den øverste salongen i ferja på vei inn til fastlandet etterpå - i solnedgang. M/F «Tustna» blir aldri vakrere. En klisje, ja vel. Men jeg sluker det hele med et smil om munnen og noe salt rart noe i øyekroken. Du skal ha tunnel i hjertet for ikke å bli beseiret av denne scenen.

Og jeg tenker, det er dette det handler om. Tunneler blir bygd for å spare tid. Og penger. Alltid penger. Men livet er for kort til tunneler. Det er nettopp dem vi ikke har tid til. Og nå er øya mi fortapt. Vi har allerede Atlanterhavsveien i sørvest, nå blir vi boltet fast i to ender. Jeg kommer ikke lengre fra en øy.
Noen stjal hjertet mitt den 17. desember.

Et babyintervju

2009-08-10T11:01:00.001+02:00

I anledning to måneders dagen til min sønn Sivert ble jeg innvilget et intervju med jubilanten.

- Gratulerer. Hvordan skal dagen feires?

- Pupp.

- Nettopp. Venter du gjester innom?

- Pupp.

- Noen spesielle ønsker…?

- Pupp.

- Livet er jo slik en skjør blomst når en ser samlet på det. Vi er her den ene dagen, og borte den neste. Det er en dyrbar tid vi har fått tildelt. Når du ser tilbake på tiden som har vært, hvordan vil du vurdere disse første ukene?

- Pupp.

- Hmm. Nettopp. I en ulvetid som denne er jo spesielt barna ekstra sårbare, hvordan tror du…

- Pupp.

- Ok, la oss snakke om noe helt annet. Du møtte jo dine besteforeldre igjen i helga, hvordan fungerer dette konseptet besteforeldre/barn for deg?

- Pupp.

- Men hvis du prøver å se litt annerledes på det, så er jo nettopp denne tryggheten…

- Bæsj.

- A-ha! Nye perspektiver!?

- Pupp.

- Takk for intervjuet.

- Pupp.

Den færøyske fotball

2005-06-01T23:42:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet 12. september 2004:

FÆRØYENE har spilt 68 EM- og VM-kamper - og tapt 55 av de. Men tror du færøyingene gir opp av den grunn?

Grindehvalen blåser hånlig utenfor de færøyske kyster. Sist lørdag ble deres overmenn slått 6 - 0 av Sveits, og på onsdag var det selveste Frankrikes tur til å ta med seg poeng fra Færøyene: 0 - 2.

Hederlig nok, men tap.
- Nå er det i grunnen nok. Vi vil ha bedre sifre. Vi vil videre.
ISAK MIKLADAL knytter konsentrert nevene og ser ut på tåkehavet som ligger over Torshavn som en uønsket fyllegjest over et salongbord. Vi sitter inne på kontoret til generalsekretæren i det færøyske fotballforbundet, i pausen under årets cupfinale. 10 prosent av befolkningen sitter på tribunene. 4500 mennesker ser på at HB NSi er i ferd med å knuse Runavik.
Bakrommet var til stede under fotballfesten i slutten av juli.
Dette var før Sveits. Før Frankrike. Lenge før det er formelt klart at Færøyene heller ikke denne gangen skal klare å kvalifisere seg til et VM- eller EM-sluttspill.
NOE AV det første vi ser på Torsvøllor stadion denne råkalde sommerdagen før kampen, er Runaviks keeper som går rundt med topplue. Bakrommet tenker sitt om at det er den legendariske keeper Jens Martin Knutsen som nok har skapt en evig mote blant færøyske keepere, og at de nå går rundt med topplue alle sammen. Men så ser vi det. Det er faktisk ham. Legenden. Det er Knutsen selv.
Løven som voktet buret under den legendariske kampen mot Østerrike i Karlskrona i september 1990 - Færøyenes første EM-kvalifiseringskamp som de vant 1-0. Radio-opptaket fra kampen er blitt et mytisk og skattet folkeeie siden.
Nasjonsbyggende på høyde med vår egen Bjørge Lillelien, England og 9. september 1981.
KAPP VERDE: Men var dette det verste som kunne skje Færøyene?
Landet startet på topp og siden gikk det så mye verre. De har vært gjennom 68 kvalifiseringskamper til VM og EM. Sju er vunnet, seks endte uavgjort og 55 med tap. Samlet målforskjell er 41 - 196. Landet ligger badet i sin egen bremseveske på FIFA-rankingen, der de henger nede på 137. plass - med fotballnasjoner som Kapp Verde-øyene, Lesotho, St. Lucia og Palestina foran seg på lista. Men dette er våre nordiske brødre, for svartur. Kan dere ikke ta tak? Det mangler ikke på rekruttering. Kanskje har Færøyene verdens største andel av fotballsparkere i forhold til innbyggertallet. Hele 6200 er registrert som spillere. Ballen har vært rund her ute siden 1892.
GENERALSEKRETÆR Mikladal knytter nevene på ny.
- Vi er konkurransemennesker. Helt siden tidenes morgen er vi vokst opp med kapproing. I dag er det bare en ren sportskonkurranse. Men i mange år var det alvor med kapping mellom bygdene for å komme først ut til stedet der grindehvalen samlet seg. Så vi har det i oss, sier en alvorlig Mikladal.
- Men vil dere noensinne klare å kvalifisere dere til et VM eller EM?
- Nei. Ikke i den nåværende situasjonen. Men nå vil vi videre.
I løpet av seks til åtte år skal vi utvikle et konsept som tar sikte på en plass i et av sluttspillene. Jeg mener vi har bestemt spillergrunnlaget til det. Vi har foreløpig bare skisser til dette talentprosjektet. Men vi er litt lei nå. Vi hadde forventet at vi skulle ha kommet litt lenger. At vi skulle ha tatt flere poeng i de kvalifiseringene vi har deltatt i.
HENRIK LARSEN er blid som den manglende sola - til tross for at han er en av verdens minst meritterte landslagstrenere. Som spiller gikk det bedre. I sin proffkarriere rakk han spill i Brøndby, Pisa, Aston Villa, Waldhof Mannheim og Lyngby. 39
landslagskamper fikk midtbanespilleren for Danmark. Han måtte i 2000 tåle små smil fra fotballvenner i hjemlandet da de fikk høre at han skulle ta over jobben som landslagstrener for Færøyene etter Allan Simonsen. Også i potet-i-halsen-når-de-snakker-landet var det et visst inntrykk av færøyske fotballspillere som fiskere med hoftefeste og sneipen i kjeften under kampene.
- Jeg mener bestemt det er en myte. På sitt beste kan vårt landslag vært helt på høyden med for eksempel Rosenborg. Og vi har slett ikke skjemt oss ut internasjonalt. Jeg mener det er et stort potensial her. Det viste vi for eksempel da vi holdt Tyskland her hjemme til 0-0 helt til langt ut i 2. omgang.
- Hva skjedde da?
- Nei, det er det samme problemet som alltid oppstår. Vi kniber litt med gaflene.
- Hvabehager?
- He-he. Det er bare et uttrykk vi danskene har. Vårt hovedproblem er det fysiske. Vi er ikke utholdene nok. Men da skal du bare huske at de færreste av spillerne på laget har fotballen som jobb. De fleste er i full virksomhet ved siden av. Som tømrere, rørleggere, bankfolk.
- Men alle spillerne våre har en voldsom fightervilje. De har et hjerte for fotball.
CUPFINALEN ble bare sånn passe underholdende. Nivået var av den norske 3. divisjonssorten. På en god dag.
Og Topplue-Knutsen? Det var ikke mye vi fikk se til ham under cupfinalen. Etter 16 minutter ble han utvist. Han måtte panikkredde et angrep utenfor 16-meteren og tok ballen med hånda. Rett i dusjur. Bæææhææ.

Se og Hør - en tekstanalyse

2005-06-01T23:40:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet 4. september 2004:

Se og Hør har denne uka blitt medlemmer i Stortingets presselosje. I og med at ukebladet heretter må tas på alvor, bringer vi her en tekstanalyse av saken «Vi trodde Pluto skulle dø - Kjell Kristian Rikes hund fikk hjertestans hos frisøren». Den stammer fra utgave nummer 67, utgitt 31.

august:
Bakgrunn: NRKs sportsreporter Kjell Kristian Rike og samboeren Marit Rosendal har hatt hunden Pluto, av rasen bichon frisé, i 14 1/2 år. Da denne for to uker siden skulle til sin faste frisørtime i Sandvika, gikk det galt. Hjertet stanset, og bare en rask handling fra frisørene reddet hunden fra den visse død. Rett over gata for frisøren ligger et dyrehospital.
Hunden ble båret over, satt på drypp og kom seg etter få dager.
DRAMATIKKEN lyser mot leseren. Bruken av ordet «dø» i tittel vekker sterke reaksjoner i utgangspunktet. Når det i tillegg dreier seg om dyr, blir dette ekstra virkningsfullt.
Journalisten går rett i strupen på leseren med dramaet i hovedteksten. «Et under at Pluto lever!», er åpningssetningen.
Journalisten benytter seg videre i teksten av den såkalte berg-og-dal-bane-teknikken.
Bakgrunn-drama-bakgrunn-fakta-drama-bakgrunn-fakta-drama.
Dette gir en uhyre spennende virkning, og gjør det vanskeligere for leseren å slippe teksten. Den må leses helt ut. Bildene er rørende. Hovedbildet får i tillegg en slags mystisk dobbelteffekt, der det blir ledsaget med en uttalelse fra Rike om at Pluto er den eneste skapningen han aldri har vært forbannet på. Journalisten har også valgt nysgjerrighetsfremmende grep i sine mellomtitler. «Reddet av ukrainer» og «Løper etter damene», gir assosiasjoner om et spennende og fargerikt liv.
DET ER FLERE overraskelser i teksten. Blant annet blir tidligere kringkastingssjef Einar Førde sitert. En kollega av Rike hadde klagd på Plutos tilstedeværelse. Men da sa Førde:
«Langt flere skulle hatt med hund. Da hadde det ikke blitt så mange problemer.» Et klokt sitat som bidrar til å underbygge det samfunnsnyttige ved det å eie en hund. Det må også sies at intervjuobjektet Rike gjør en selvutslettende innsats i intervjuet. «Kommer jeg alene uten adgangskortet (til NRK, red.anm.), må jeg skrive meg inn, men med Pluto på slep åpnes dørene uten spørsmål.» Leseren blir ikke i tvil om annet enn at det er Pluto det her handler om. Noe unødvendig her og der.
Spesielt der vi også får vite at Pluto nå i sitt hundreogåtte hundeår lange liv har litt problemer med hørselen. Dette er en overflødig opplysning. De fleste av leserne vil dra denne slutningen selv.
Konklusjon: en annerledes historie. Kombinasjonen hund/kjendis/frisør/hjertestans er overraskende og original.
Det er nesten slik at leseren får lyst til å kose litt med den lille rakkeren.

Minimize me

2005-06-01T23:37:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet 21. august 2004:

LIVSSTIL I «Super Size Me» lever Morgan Spurlock kun på junkfood og får leverskader. Magasinets reporter spiste salat

i ei uke og fikk potenssvikt og psykose.

MORGAN SPURLOCK (33) HAR GITT Big Mac et ansikt denne sommeren. Den amerikanske filmregissøren er en av vinnerne på kinomarkedet med dokumentarfilmen «Super Size Me». Der spiser han utelukkende på McDonald's-restauranter. Frokost, lunsj og middag.
Det går galt. Han går opp tolv kilo, får rekordhøyt kolesterolnivå, skade på indre organer og blir slapp og elendig. Og dårlig potens, i hvert fall ifølge kjæresten. Bare ved å spise på McDonald's.
MEN ER ALTERNATIVET særlig fristende? For en del av oss har gått lei. Av sunnhetshysteriet, av Fedon Lindbergere, av diettråd og ruccolasalat, bønnespirer, pastasalat og badevekt.
Hvordan ville det være å kjenne på kroppen hva det er disse salatfolket egentlig snakker om? Hva med ei hel uke med grønn kur? Å spise utelukkende salat ei hel uke, bare med noen frukter og grønnsaker som tilleggsdiett. Uten brød, uten dressing, uten kylling, pasta eller annet tilbehør. Og jeg skulle bare drikke vann og appelsinjuice til. For eksempel.
Hva sier en lege til en sånn diett? Vi ringte sjeflege Christian Loennecken ved Volvat Medisinske Senter.
- Det vil være like ekstremt som burgervarianten på kino, å gå brått over fra normal føde til å utelukkende spise salat. Jeg vil si det er direkte usunt.
- Problemet er at du vil få i deg innmari mye fiber, men fint lite protein og sukker. Fiber er viktig for å holde tarmsystemet i gang. Men når du ikke får i deg noe annet, vil det ikke være næring der som du tar opp. Derfor vil du både føle ubehag og sult, bli slapp og kanskje svimmel og generelt få mindre «guts». Du vil nærmest føle deg lat.
- Så hvis du skal komme med et råd ...?
- ... så vil det først og fremst være at dette ikke bør gjøres. Det vil være for ekstremt. Men må det gjennomføres, bør du i alle fall prøve å få i deg linser, bønner, nøtter og avokado. Og drikk mye. Men vi vet fra både forskning og for eksempel fra fangeleirer at magen har en utrolig evne til å tilpasse seg. Så det kan godt hende dette går bra, sa Loennecken.
DET VAR MEGET INTERESSANT at en velrenommert lege brukte både ordene «salat» og «fangeleir» i samme resonnement. Jeg begynte å ane at vi var på samme lag.
Enda bedre ble det da vi spurte om han selv spiste mye salat.
Han som er lege og all ting.
- Nei, jeg gjør ikke det. Det er ikke kjempegodt med salat, vet du, sier mannen som har en ernæringsekspert til kone.
Det var da jeg bestemte meg for å gjøre det. Spise salat ei hel uke. Og noen frukter og grønnsaker. Nå i ettertid kan jeg si at det ble en større påkjenning enn jeg hadde trodd.
Det var sju svært ubehagelige dager. Jeg så syner, var svimmel, uopplagt, deprimert, vanskelig å leve sammen med og kunne flere ganger ha drept for ei wienerpølse.
Her følger en skjelvende manns dagbok:
DAG 1
10.40: Spiser «frokost». En salat bestående av agurk, paprika, tomat, rapidsalat, rød løk, mais og dressing. Blir mett på et vis.
13.45: Ute en liten tur. I Akersgata ligger en skvett oppkast.
Tenker øyeblikkelig på mat. Passerer mann som begjærlig spiser pølse med brød.
13.50: Magen rumler kraftig. Litt svimmel. Hukommelsestap.
15.55: Ferdig for dagen på jobb. Helt ferdig. Søker på nettet etter salatoppskrifer. Googler etter «salat» og finner bra saker på slankenett.no. Bestemmer meg for Chiffs innsendte oppskrift til middag, bestående av issalat, paprika, sjalottløk, tomater, mais, agurk, melon og sitronsaft.
«Kjempegodt,» skriver han. Det skal vi bli to om, Chiff.
20.03: Dropper Chiffs middagsforslag. Spiser to maiskolber til middag i stedet. I løpet av ettermiddagen blir det også plass til jordbær, bringebær og kiwi. Godt. Men en viss ...
vindfullhet har meldt seg.
DAG 2
07.35: En ny dag truer. Frokosten består av agurk, aubergine, salatblad, rød løk, tomat og mais. Begynner å ane konturene av hele prosjektet.
09.35: Urolig mage. Er ute en liten tur. Passerer TexBurger, som selvfølgelig har åpne dører ut mot gata.
12.05: Gutta på avdelingen viser en utrolig fin forståelse for brytekampen med salatbladene, og melder seg solidarisk for en felles, grønn lunsj. Vi går på salatbar og plukker oss ut egg, potet, ruccolablader, bønner, løk, tomater, mais og dressing.
12.25: Omfattende ubehag. På slutten av lunsjen merket jeg sterk kvalme, og nå er det knockout. Ligger flat på en sofa i den bortgjemte 8. etasjen og snapper etter luft. Magen har snørt seg sammen. Har hodepine, synsproblemer og svimmelhet.
12.45: Fortsatt på sofaen.
12.50: Strever meg ned til kontorplassen. Men får ikke gjort stort. Orker bare såvidt å legge kabal.
15.10: Spiser noe frukt fra 7-Eleven. Deprimert.
19.00 - 21.00: Ser «Super Size Me» på kino. Morsom, klok og reflektert film. Jo da, budskapet går inn. Fedme er farlig, McDonald's er banditter, og det er ikke sunt å spise maten deres i 30 dager på rad. Men bieffekten blir som jeg fryktet.
Etter å ha hørt om burgere i to timer gir tarmene klar beskjed: Dette vil vi ha! Jeg resignerer, går inn på McDonald's og kjøper ... to salater. De smaker luft. Går utpint i seng.
DAG 3
19.00: Meningsløs og vond dag. Har spist tre måltider bestående av ingenting. Det vil si salat i ulike innpakninger.
Går midt imot dr. Loenneckens råd og sykler fra jobben og hjem. Er besvimelsen svært nær når jeg ankommer Torshov.
Synsforstyrrelser og luftspeilinger begynner å melde seg.
Mener bestemt jeg så Johan Borgen i redaksjonen tidligere i dag.
20.00 - 24.00 Piknik i parken med gode venner. Spiser salat og peanøtter. Prøver også drueekstrakt på flaske og klarer å glemme prosjektet i noen timer.
DAG 4
07.40: Våkner med en svak hangover og presser i meg en halv boks bønner til frokost. Forbanner livet og prosjektet og går muggen på jobb.
12.45: Skulle ha drept for ei pølse.
12.50: Resignerer og går ut for å kjøpe det som føles som salat nummer 500 denne uka. Minner fra barndommen dukker opp igjen idet jeg spiser denne blandingen av issalat, agurk, tomat, mais og paprika. Om de gangene du fikk beskjed om at du fikk vær så god å spise opp fisken, og hvordan du spiste og spiste og det aldri ble tomt på fatet. Slik er det nå. De blir aldri tomme disse plastboksene. La meg gjette: Om en time er jeg like sulten som før dette måltidet?
13.50: Riktig!
17.25: Gjett hva jeg skal til å spise. Salat! Spiser grunnet tidspress det samme som i sted. Pluss medbrakte bønner fra i morges. Ser hardt på plastboksen. Er nå så i-n-d-e-r-l-i-g lei. Konfererer med kjæresten om egg egentlig ikke er en frukt. Strander også på påstanden om at poteter jo er grønnsak, og dermed må pommes frites være godkjent materiale i denne prøvelsens uke. Viljestyrken er nå betydelig svekket. En litt overbevisende representant fra KrF kunne nå sikkert fått meg som medlem.
21.30: Spiser linser og tomater kokt sammen til kvelds. Det likner en slags middag.
DAG 5
11.20: Prøver ny taktikk. Å unngå salat. Det var suksessfullt, kan du si. Magetarmene oppførte seg som Wagners «Götterdämmerung» i 11-tida. Skaffer meg en salat bestående av issalatblader, mais, tomater, paprika, løk og oliven. Hurra!
14.10: Hva kan jeg si? Salat igjen. Nå drar jeg hjem til barndommens bygd. Ei hel helg med familiemiddager og barnedåp - på salatkjøret.
21.30: Hjemme på øya. Trodde jeg skulle få gleden av å se far lage sitt livs første salat. Men han har bare kjøpt råvarene, og lager til seg selv og de andre det jeg får høre er ei fantastisk nydelig fiskegryte.
DAG 6
19.00: Denne dagen vil jeg helst glemme. Har spist bønner fra boks to ganger, frukt og salat. Halve slekta sitter nå rundt det utvidede middagsbordet og nyter svinefilet med tilbehør.
Det smattes og sleikes. Smutt, smatt, shvupp, mmmm, oi! ahhh!
Jeg nynner på «Green, Green Grass of Home» og spiser deretter.
Kokte grønnsaker denne gangen.
DAG 7
13.00: Barnedåp. Alma het hun - og tarmene mine gråt da hun ble døpt. Dette er hva jeg gikk glipp av: kanapeer med smeltet gorgonzolaost. Kokt laks med agurksalat, nypoteter og pisket seterrømme med sukker. Jordbær med hjemmelagd konjakkis.
Bløtkake med krokan, oppnedkake med vaniljekrem, fromasjkake med havrekjeksbunn og fromasjkake med gelélokk og banan. Kaffe og portvin. Vertskapet gjorde så godt de kunne for meg. Men hvor mye er det å få ut av issalat, tomater, gul paprika, agurk og olivenolje?
22.00: Prosjektets siste kveld. Jeg er utmattet, humørløs, tiltaksløs og likeglad. Timer igjen.
23.10: Jeg stuper i seng. Der ligger kjæresten og ser håpefullt på meg. Men den bare henger der i dag også. Jeg sovner etter to minutter. Enda en ny lærdom: Salat er ødeleggende for sexlivet også.
DAG 8
10.30: Opp på Volvat for å måle og sjekke. Har gått ned fra 71,2 kilo til 68,8 kilo. Har med andre ord tapt 2,4 kilo i løpet av uka. Holder på å svime av når søster Nål sjekker blodverdiene. De er utrolig nok normale, men likevel føler jeg meg som en brukt tyggis.
Snakker halvhøyt med meg selv på T-banen på vei ned til byen igjen. Er jeg i ferd med å gli inn i en psykose? Kjennes slik.
Minutter igjen.
10.50!!!: Prosjekt Salat avsluttes. Jeg setter tennene mine i en Big Mac fra McDonald's. Sola bryter fram på himmelen, og rundt meg står et englekor. Jeg tygger nakken av Grete Roede i hver bit.
EPILOG Aldri mer salat? Vet ikke. Ikke i de nærmeste månedene, i hvert fall. Som tilbehør til skikkelig mat, jo da. Men det viktigste er at de innerste mistanker ble bekreftet. Salat i soloversjon slik det i dag fortæres av tusenvis av nordmenn, er uinteressant, smakløst, sterkt sultframkallende og direkte farlig.

De skjulte geniene

2005-06-01T23:35:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet 31. juli 2004:

KUNSTNERLIV De fleste kunstnere elsker å være i rampelyset. Så har du dem som går i hi.

FOR NOEN MENNESKER er offentlig oppmerksomhet både pest og kolera på én gang. Forfatteren Thomas Pynchon hoppet ut av vinduet da Time Magazine sendte en fotograf til huset der han oppholdt seg i Mexico by i 1963. Men han er ikke alene i kategorien «lyssky kunstnergenier».Det finnes et knippe kunstnere som har beveget millioner av lesere og lyttere - men som selv tar avstand fra den veldige oppmerksomheten som er blitt dem til del. De forakter rett og slett alt som lukter og smaker av offentlighet.I ei tid da stjerner og kjendiser fra ulike divisjoner synes å dyrke medievirkeligheten som et kjært familiemedlem, finnes noen som har valgt å tre ut av det hele: Forfatterne J.D.Salinger og Patrick Süskind, Tommy og Tigern-skaper Bill Watterson, dirigenten Carlos Kleiber, sjakkspilleren Bobby Fischer og eks-Pink Floyd-medlem Syd Barrett. For å nevne noen.
HVA SKJEDDE MED THOMAS PYNCHON etter at Time kom på besøk? Det åpenbare er at han siden er blitt en av vår tids fremste forfattere, med bøker som «V.», «The Crying of Lot 42», «Gravity's Rainbow», «Vineland» og «Mason & Dixon». Flere ganger nevnt som aktuell Nobelpris-kandidat. Men ville han i så fall kommet til Stockholm for å motta prisen? Neppe.

Siden 1963 har forfatteren vært mer eller mindre som sunket i jorda. Det finnes knapt et bilde av ham som er ferskere enn et bilde fra marinen fra slutten av 50-tallet. Han har aldri gitt et eneste intervju, og man er ikke engang helt sikker på hvor han bor. New York City er det heteste tipset.
Rykter omgir navnet hans som krattskog. De spenner fra teorien om at han gjemmer seg fordi han skjemmes over kanintenner, til at han egentlig er Bob Dylan. På Internett kan du lese deg i hjel om Pynchon og såkalt «Pynchonalia».
En av favoritthistoriene er at han i sin ungdom hadde et sterkt ønske om å skrive om sport for magasinet Esquire på begynnelsen av 60-tallet, men redaktørene ville ikke ha ham.
De må angre like mye som de 14 forlagsredaktørene som i sin tid avviste J.K. Rowling og hennes fortellinger om en viss Harry Potter.
Fra tid til annen dukker Pynchon likevel opp i offentligheten, både ufrivillig og frivillig. CNN huket tak i ham på Manhattan i 1997. Pynchon ba pent om at TV-opptakene ikke ble sendt, og etter en intern debatt i TV-kanalen ble ønsket etterkommet.
Men et par uttalelser fra det lille møtet er blitt kjent.
- Min oppfatning er at ordet «tilbaketrukket» er skapt av journalister og betyr «ønsker ikke å snakke med media», sa Pynchon til CNN.
Nancy Jo Sales fra New York Magazine fikk også et kort møte med ham i 1996 og rapporterte:
- Han er bare en vanlig fyr. Han handler i nabolaget, spiser lunsjer med forfattervenner og tilbringer helgene med familien på landet.
Men Pynchon kan også overraske stort. I januar i år stilte han sensasjonelt nok opp i tegnefilmserien «The Simpsons».
Simpson-fan Pynchon nølte ikke med å låne bort stemmen sin da serieskaperne spurte.
EN SOM IKKE har tatt kontakt med omverdenen de siste 15 åra, er den tyske forfatteren Patrick Süskind. Verdensberømmelsen krøp opp i fanget hans da han ga ut «Parfymen» i 1976. Det siste livstegnet fra forfatteren kom i 1991, med «Historien om herr Sommer». Süskind er i dag bosatt ved Starnberger See utenfor München og forlater knapt huset sitt.
Den eneste nordmannen som vi vet har møtt Süskind, er teaterregissøren Thea Stabell. Hun fikk et unikt møte med tyskeren i 1986, i forbindelse med at hun satte opp hans stykke «Kontrabassen» på Amfiscenen på Nationaltheatret.
Hun gjorde også et intervju med ham til programheftet.
«(...) jeg er ferdig med å skrive. Jeg er pensjonist, i en alder av 38. Jeg behøver ikke skrive mer. Og jeg kan ikke forestille meg noe som helst som kunne begynne å gi meg lyst til å prøve å skrive igjen. Å skrive er forferdelig. Du vet aldri om du får det til. Du sliter og sliter i mørke, og ingen kan hjelpe deg. Ingen. Det er meget tungt arbeid. Det er grusomt» uttalte Süskin.
- Jeg husker en blek, bebrillet, intellektuell tysker, sier Thea Stabell atten år etter.
- Vi snakket mye om stoffet, og om musikk - som han var opptatt av. Han var i det hele tatt veldig kommunikativ den gangen. Men på en eller annen måte gikk det jo opp for meg at jeg satt sammen med en mann som både var litt gærning og geni.
- Hva mener du med gærning?
- Du så det på en hel del små ting. Måten han reagerte på lyd på, for eksempel. Jeg spiste middag med ham på restaurant etter at jeg hadde vært hjemme hos ham. Han virket veldig besatt, sensitiv og følsom. Både nærværende og distansert på én gang. Men også hyperintelligent og forfinet.
- Det som jeg opplevde som mest hjerteskjærende med Süskind, var hvordan han hadde dette enorme drivet fortsatt. Men samtidig som han på en måte var fratatt noe. Han ble jo så sterkt identifisert med «Parfymen», og hadde ikke noen overlevelsesgrunn til å skrive. Han hadde fått et godkjent-stempel ute blant det store publikum, mens det han ønsket, var å sparke folk i ræva. Jeg opplevde denne amputasjonen som veldig vond, sier Thea Stabell.
DEN MEST BERØMTE av lyssky forfattere er likevel Jerome David Salinger. Mest kjent som J.D. Salinger og for romanen «Catcher in the Rye» - med den pussige norske tittelen «Hver tar sin, så får vi andre ingen». Den utkom i USA i 1951, og den selges fortsatt i 250 000 eksemplarer årlig.
Han fyller 85 år i år, men han vil neppe delta i noen jubileumsfeiring. Fans og journalister kommer jevnlig til hans eiendom i Cornish i New Hampshire, men når aldri lenger enn til en avstengt port.
Også Salinger er blitt gjenstand for uønsket oppmerksomhet opp gjennom åra.
Den best berømte hendelsen er utvilsomt drapet på John Lennon i desember 1980. Drapsmannen Mark Chapman ble funnet med «Catcher in the Rye» på innerlomma. Lydopptakene fra politiavhørene ble frigjort i 1988, og der uttalte Chapman at han drepte Lennon for å få oppmerksomhet omkring boka og dens angrep på det hyklerske samfunnet. Salinger har aldri kommentert saken.
Salinger-forskere mener å finne nøkkelen til hans tilbaketrukkethet i 2. verdenskrig. Som infanterist var han med på landgangen i Normandie på D-dagen, den 6. juni 1944. De fire neste månedene gjennomlevde han noen av krigens tøffeste måneder. 75 prosent av kameratene i troppen ble drept i perioden fram til frigjøringen av Paris.
Han har vært gift tre ganger og har to barn. Han hadde selv et sterkt farskompleks, og forholdet til datteren Margaret er ikke godt. I 2000 utga hun «Dream Catcher», en riktig besk og bitter memoarbok om å vokse opp med J.D. Salinger i huset.
BILL WATTERSON HAR ingen barn som kan skrive kvasse oppvekstskildringer om ham. Skaperen av tegneserien Tommy og Tigern lever sammen med sin kone Melissa og en haug med katter i barndomsstrøket Chagrin Falls i Ohio. Han sluttet med sin suksesserie etter en konflikt med selskapet som gir ut serien.
Watterson forsøkte i flere år å hindre at serien skulle gi spin-off-effekter som T-skjorter, krus, penner med Tommy og Tigern på. Men han måtte til slutt gi opp, og dermed sluttet han også å tegne, i 1985. Det finnes ett intervju med ham, fra 1985. Ellers har det vært helt stille fra serieskaperen.
DET KUNNE VÆRT skrevet uendelig mye mer om kultusen rundt disse tilbaketrukne forfatterne. Og om alle de andre. Om sjakkgeniet Bobby Fischer, som i de siste fem åra bare har ytret seg gjennom en filippinsk radiostasjon i til sammen 16
sendinger. Men det er lite annet enn ytringer fra en forstyrret mann. Han pøser ut sitt hat mot jødene, hvordan de alle er ute etter ham. Han snakker hatsk om sitt opprinnelige hjemland.
- Dette er vidunderlige nyheter. Jeg støtter handlingen. Jeg vil se USA utryddet, sa han etter 11. september-angrepene.
Amerikanske myndigheter ønsker å få kloa i ham og er i forhandlinger med å få ham utlevert fra Japan, etter at han ble arrestert der for tre uker siden. Han er etterlyst fordi han i 1992 spilte en sjakkmatch i Jugoslavia. Det var i krigsåra, og FN-sanksjoner den gangen forbød enhver privat eller offentlig samhandling med landet. Anledningen var en rematch med Boris Spassky, russeren som han slo i det som ble kalt «århundrets sjakkduell» i Reykjavik i 1972.
LANGT MER STILLFAREN var dirigenten Carlos Kleiber, som døde for halvannen uke siden. Det er ikke å ta for hardt i å si at han var en av vår tids ledende dirigenter. Mange kloke mennesker vil si han var den beste.
Han var relativt aktiv i sin ungdom, men trakk seg langsomt tilbake utover på 70-tallet. Siden sa han til en venn at han «dirigerte bare når han var sulten». Det ville på 80-tallet si et par-tre ganger i året. Han fikk rundt en million kroner for en konsert.
Våren 1995 var kjøleskapet tydeligvis fullt. Da fikk han en firehjulsdrevet Audi A8 som betaling i stedet for penger til mat.
Undertegnede var så heldig å overvære en konsert han hadde med sitt favorittorkester, Bayerische Rundfunk, i 1999 i Las Palmas. Ord kan ikke beskrive opplevelsen. Denne og fire andre konserter i Spania ble det siste han gjorde på konsertpodiet.
I ROCKEBRANSJEN FINNES tilsvarende eksempler. Syd Barrett var bandmedlem i Pink Floyd i bare tre år, fra 1965 til 1968. Han var likevel hovedhjernen bak bandets visjon. «Shine on You Crazy Diamond» er bandets egen storslagne hyllest til Barrett.
I musikertida levde han som den rockestjernen han var, men gapte for høyt. Han gikk på tallrike narkotiske stoffer, særlig LSD.
Det turbulente livet sendte ham inn i et psykotisk traume, som det rapporteres at han ikke er ute av ennå. Han er ikke blitt intervjuet siden 1971, og han avviser alle som kommer på døra i Cambridge. Den sosiale sirkelen er begrenset. Den består av hans søster. Han blir stadig fotografert av paparazzier - og bildene viser alltid det samme. En middelaldrende, kraftig og skallet mann på vei ut for å hente sin Daily Mail og ei pakke røyk.
NOEN NORSKE NÅLEVENDE kunstnere kommer knapt på denne lista.
Dag Solstad gjorde et forsøk på å gå i «indre eksil». Odd Nerdrum forsøker ivrig å opparbeide seg eksil på Island. Men ingen tror vel det vil vare. Den som kommer nærmest, er den avdøde forfatteren Agnar Mykle. Han hadde et paranoid forhold til offentligheten de siste to tiåra han levde. Da Festspillene i Bergen ville gjøre ham til festspilldikter uten hans tillatelse i 1993, ble det for mye bråk selv for bergensere. De ble pent nødt til å droppe planene.
Kanskje burde vi også ha droppet denne artikkelen? Det å bli skrevet om, er det siste disse menneskene ønsker. På en annen side: Ved å bli mystiske, oppnår de økt oppmerksomhet. Du skal heller ikke se bort fra at de går og ler av oss. Hele veien til banken.

Nokon kjem til å kome. Vi kom

2005-06-01T23:32:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet 3. desember 2003:

Så det er her den kommer fra. Tausheten. Jon Fosses Strandebarm i november kan ved første øyekast ligne bøkene hans. Og så kom det en gammel kar roende. STRANDEBARM (Dagbladet): Det er herfra han kommer. Mannen som er verdensberømt med skuespillet «Nokon kjem til å komme».

Herfra kommer han. Fra en av de flekkene der Hardangerfjordene er på sitt vakreste. Det er herfra han kommer. Her kommer Jon Fosse fra. Hardanger er på sitt vakreste her.
Herfra kommer også Hans E. Kinck. Det er flere som kommer herfra. Her er Hardanger i november. Jon Fosse er fra Strandebarm. Det er her.
Kilden Vel, vel. Det er noe fredfullt med slike oppdrag. «Hvor kommer Jon Fosse fra? Vår tids Ibsen! Snart Nobelprisvinner! Dra til Strandebarm og hugg tak i melankolien.»
Hmm ... Hva er melankoli en torsdag i november? Er det en Volkswagen Jetta som står tom og bråker med høyt turtall ved Coop? Er det fire ungdomsskoleelever i vill sykkelflukt hjem fra skolen? Kommer den til deg i en stille stund ved Bruosen?
Er melankoli en plakat om aerobic på Strandebarm skule? «Ta med deg gode sko, rikeleg drikke, godt humør og kom!».
Næh!
Vi må prate med folk. Fotograf Oddmund har veltrente øyne. På vei innover får han se noe ikke engang Norsk Film hadde klart å komme opp med, selv etter timer med planleggingsmøter.
Rolig, rolig Mannen sitter som en bauta på tofta. Solid regntøy, gummistøvler og sydvest. Den 17 fots båten glir rolig i blikkstille fjord. Vi har lest vår «Rui-jentene som ville til kongen». Det lønner seg å nærme seg slikt gammelt bygdefolk rolig, rolig. Ingen brå bevegelser. Den samme teknikken som når du skal berge livet i nærkontakt med rovdyr.
Vi når ham igjen i fjæresteinene. Joda, han har vært på fjorden og satt ut ruser denne morgenen. Trakk opp fin adventstorsk i går. Om han kjenner til Jon Fosse?
Et forundret ansikt sprekker i et stort og varmt smil:
- Eg lyt no kjenne han eg som e far hans.
Samvirkelagsbestyreren Nå som vi ser etter, er Kristoffer Fosse noe som kunne ha snytt ut en Jon Fosse av nesa. Han viser oss naustet sitt.
Naustet? «Naustet»?
- Nei, det er ikke dette naustet han skriver om. Langt ifra.
Men her er båten hans, sier Kristoffer.
En spisstevnet robåt som savner eieren sin.
- Jon har en annen båt også. Det går ikke å bruke denne på hytta hans i Lindås. Den er for liten. Sandfrakterne kommer forbi og lager så stor sjø. Båten blir fylt med vann.
Kristoffer Fosse er ikke uten skyld for at sønnen ble forfatter. Poden har flere ganger uttalt at han fikk inspirasjon av å oppholde seg i samvirkelaget faren var bestyrer av. Det yret av folk og liv i handelshuset.
- Jeg var bestyrer i 18 år. Men jobbet der i 47 år til sammen.
Jeg ble ansatt 23. mars 1947. Vi hadde alt mulig. Byggevarer, gjødsel, kraftfor, høy, sement. Kjørte ut varer flere ganger i uka. Men nå er det bare kaffe og sukker igjen på butikken. Det er så galt som det kan bli. Må jo inn til Nordheimsund for å skaffe et økseskaft.
Men Kristoffer gir ikke inntrykk av å være en sentimental, gammel mann.
- Det er bare slik det er. Alt har sin tid og alt har sin ende.
Ibsen?
- Hvordan var han som barn, sønnen din?
- Han var lettlivet og grei. Men han merket seg ut. Det var bestefaren, morfaren, som sa det først. De to hadde spesielt god kontakt. De diskuterte så mange ting. Samfunn og politikk.
Han sa om Jon at han kommer til å sette merker etter seg.
- Hva tenker du når du hører folk si om sønnen din at han er vår tids Ibsen?
- Det er kjekt at han har lykkes med interessen sin. For han har alltid vært interessert i å skrive. Men Ibsen? Det er litt voldsomt. Men det er jo kjekt hvis folk liker det han skriver.
- Det sies at han er litt vanskelig tilgjengelig som forfatter. Forstår du alt?
- Noe forstår jeg. Noe forstår jeg ikke.
Saloon i hønsehus Vi hilser god middag til en gammel hedersmann og setter kursen mot ungdomsskolen. Vi har fått nyss om at det er en gammel kamerat der som kanskje kan gi oss en og annen røverhistorie fra forfatterens barndom.
Men tidligere nabo og lærer Knut Øystein Fosse vil ikke gi oss overskrifter som «Jon Fosse knuste bedehusruter» eller «Jon Fosse full som ni-åring».
- Røverhistoriene får dere ikke. Men jeg kan i alle fall fortelle at vi fant på mye kjekt sammen. Det var mange unger i Fosse-grenda da vi vokste opp. Vi lagde eget idrettslag. Jon Olav kunne nådd langt som keeper.
- Jon Olav?
- Han heter det, vet du. Jon Fosse høres så fremmed ut for oss. Her inne er han Jon Olav.
- Vi lekte sammen i naustrekka, kjørte på rattkjelke, smugrøykte kanskje litt i bakkene oppover mot Haukås. Lagde saloon i hønsehuset. Det var noe å finne på hele tida.
Innflytter Marit Aamodt er opplagt innflytter. Hun snakker tre ganger så mye som en gjennomsnittlig strandebarming. Altså tilnærmet riksstandarden. Hun begynte som rektor ved barne-og ungdomsskolen i august. Og har allerede fått Jon Fosse inn i læreplanen til 10. klasse. Selv om det ikke står på pensumlista.
- Jeg ser på det som svært viktig at de lærer å kjenne de lokalte heltene, sier hun.
Aamodt kan fortelle at Jon Fosse så smått ble mote etter at de fikk se filmatiseringen av «Naustet», i regi av Trygve Hagen.
Det ble populært på ungdomsskolen å sitte sammen med andre, uten at et ord ble vekslet - for så å bryte etter lang tids taushet opp med ordene: «Eg må gå no».
Bella Marit fra Sande i Sunnfjord møtte på Jon Fosse allerede i Bergen for flere år siden. De studerte litteraturvitenskap sammen på universitetet.
- Jeg lurte på hva i all verden det skulle bli av den fyren.
Hver gang jeg snakket med ham sa han det samme: «Jeg prøver å skrive litt.» I et par-tre år var svaret det samme. «Herregud, stakkars fyr», tenkte jeg.
Man skal ikke skue mannen på sårene.
Men, å gud, så vakker du er i kveld, Strandebarm! Hun har tatt finkjolen på, et sted mellom regnet ute på Hardangerfjorden og solstrålene her inne. Kanskje det er derfor? At når noe så vakkert står foran deg, er det ikke noe mer å si. Det blir ikke plass til folk. Til naboen. Jeg vet noen kaller det å være innadvendt. Jeg vil si det er å løfte blikket.
Om vi fant melankolien? Jepp. Den lå i et knallrødt eple.
Knasende godt og med hele bygda inni seg.

Steikje fine Gardiner

2005-06-01T23:26:00.002+02:00

Intervju publisert i Dagbladet 26. mars 2003:

John Eliot Gardiner er utvilsomt den bonden i verden som har best grep om Johann Sebastian Bach. Dagbladet møtte ham i London. LONDON (Dagbladet): Jeg trykker i ei hånd som har satt i gang

tusenvis av symfonier, operaer, oratorier, pasjoner og messer.
Jeg trykker ekstra forsiktig. Det er ikke verd å ta sjansen på noe annet nå som et norsk publikum for første gang på 23 år skal få besøk av mannen som mange mener er verdens fremste dirigent av i dag. Lørdag leder han sitt elskede Monteverdi Choir og English Baroque Soloist i framføringen av «Johannespasjonen» av Bach i Oslo domkirke.
DET ER LITT AV et kupp Oslo Kirkemusikkfestival har begått.
Gardiner er fortsatt det magiske ordet for millioner av konsertgjengere og platekjøpere, over 30 år etter at han påbegynte sin internasjonale karriere. Hans presise, inspirerte og klarsynte evner som kor- og orkesterleder er i høyeste grad intakte. Om tre uker fyller han seksti, uten tanke på å trappe ned.
Han ser gjerne tilbake. Men ikke på tidligere meritter, heller til blanke ettermiddager på gården i Dorset.
- Mitt første musikalske minne var min mors stemme. Jeg husker hennes vidunderlige sang gjennom huset og ute fra hagen. Jeg vokste opp med foreldre som hadde dyp kjærlighet for musikk.
Schubert, Bach og Haydn ble en del av barndommen. Deres entusiasme smittet over på meg.
Gardiner plukket opp dirigentstokken for første gang i en alder av 15. Bare seks år etter grunnla han det som ble fundamentet for karrieren: Monteverdi Choir. Fire år etter startet han opp The Monteverdi Orchestra, som i 1977 ble til English Baroque Soloists. I 1990 grunnla Gardiner også tidliginstrumentbandet Orchestre Révolutionnaire et Romantique. Sammen med disse ulike grupperingene har han gjort plateinnspillinger som i mange sammenhenger blir regnet som selve referansen.
MEN SELV i en etablert karriere som Gardiners er det store usikkerhetsmomenter.
- Det har alltid vært vanskelig. Da koret ble etablert i 1964, møtte det motstand fra mange i konservative kretser. For dette var korsang som ikke var hørt før i Storbritannia. Vi var pasjonerte der uttrykket skulle være høflig. Du kan da også si at vår uttrykksform var en form for protest mot de etablerte miljøene.
- Men det er fortsatt en vanskelig bransje å være i. Vi mottar ingen støtte fra det offentlige, og den finansielle situasjonen er veldig vanskelig. For ikke å si dramatisk.
Heldigvis er vi fortsatt etterspurte, sier Gardiner.
Fra en av veggene i det Gardinerske London-hjem er fader Bach innforstått med situasjonen og titter alvorlig ned på oss fra et stort portrett. Bildet har fulgt Gardiner hele livet.
- Dette er en kopi av et hjemmefra, som jeg møtte hver eneste morgen da jeg kom ut fra mitt soverom. Jeg startet hver dag i mitt liv med Johann Sebastian Bach. Det har lagd dype og varige merker på sjelen.
- Jeg kan ha perioder hvor jeg er opptatt av Janacek, Weill, Mozart eller andre komponister. Men jeg har alltid lyst til å dirigere Bach. Når som helst. Hans musikk tar opp i seg alle menneskelige erfaringer - og da spesielt i hans pasjoner hvor perspektivene blir dypere og bredere enn noe annet sted i musikken. Det er nesten vanskelig å snakke om det.
Vi håper for hans del at det lar seg gjøre. Gardiner er også i gang med å skrive en biografi om den store komponisten.
Foreløpig er den planlagt utgitt neste år.
- Hvor viktig er Bachs personlige gudstro for musikken? Ville den for eksempel hatt samme inderlighet uten den?
- Det tror jeg ikke. Det er bare å høre på hans verdslige kantater. Der merker du helt klart at det er en dimensjon som mangler. Det er bare å erkjenne at Bach blir mer fascinerende når han kobler til disse dimensjonene - uansett hvor sterk du er i troen. Jeg er ikke spesielt kristen, men blir sugd inn i det Bach har å fortelle.
- Du inspirerer svært mange mennesker med dine framføringer.
Men hva inspirerer den inspirerte?
- Hm. Jeg tror jeg må svare landskapet hjemme i Dorset. Jeg elsker å gå ute i naturen, blant trærne, ute i det åpne landskapet. Det er virkelig helt spesielt der ute.
Og hva var nå dette med bonden Gardiner? Jo da, han er fullblods gårdseier - med 700 mål og kvegdrift. Musikkarrieren krever sitt, så mye er forpaktet bort.
- Betyr det at du er en ...
- ... gentlemansfarmer. Nei, jeg insisterer på at jeg er en «shit-on-the-boots»-farmer. Jeg er med på all planlegging og drift av gården. I alle fall så langt tida strekker til.
Det var det da.

Det som er noe

2005-06-01T23:25:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet 23. mars 2003:

Dette er hva den norske drapsstatistikken og krigen i Irak ikke er: Lukta av et bestemorkjøkken med nystekte vafler, den dype lyden av det første vannet som treffer ei sinkbøtte, legge puslespill med nevøer, spille kinasjakk med mor, kjenne angen

av fuktig korn gjennom vinduet når du kjører fra Støren til Trondheim etter regn, sovne en sommerettermiddag på et oppvarmet svaberg, høre kirkeklokkene i byen en søndag og kjenne gleden over å ha meldt deg ut av statskirken. Å våkne av at din kjæreste stryker deg over ryggen en tirsdags morgen alle andre jobber, lage bål i skogen, kjenne sykkeldekk som skjærer skeivt gjennom nygrusa vei, det første rykket idet toget setter seg i bevegelse og sparket fra en ettermiddagsdrink.
Synet av en løpende hest som har forvillet seg inn på Karl Johan, fortape seg i Aksel Sandemoses «Det svundne er en drøm», kjenne nakkehårene gråte når Jussi Björling synger jula inn og dra opp fiskegarn blytunge av lyr. Den plutselige stillheten på Hardangervidda i skiturens åttende pause, ordene «saldo i din favør», duften av en babynakke, smaken av skogsoppsuppe med norditaliensk trøffel og den forgjengelige irritasjonen av sand mellom tærne til langt utpå kvelden i en malaysisk kystlandsby. Se stoltheten hos femåringen da far åpner julegaven - en rødmalt, skeivslått fuglekasse, la Bob Dylan og «Like a Rolling Stone» fylle bilkupeen på vei til København, gråte av glede over at Arsenal vant serien igjen, smøre brødskiver med Nugatti, klare å lage 24 sprett med flat stein utover en kveldsrolig fjord, vinne i Monopol og drømme om 10 millioner fra Norsk Tipping.
Se bestefar hogge ved, høre arrogante servitører i Marseille, lage et kjempestort maleri med et blendende fravær av talent.
Se på byjenter som er redde for kyr, gå på jobbintervju med Dracula-gebiss, høre tante Åse over alle andre i loopen på Tusenfryd og forelske deg når du minst venter det.
Kjenne dragen ta tak i vinden på Solastranda, varmen under ei dyne inne med 20 minus ute, drømme ei natt at du har scoret det avgjørende målet i den engelske FA-cupfinalen, holde pusten under vann og se på bilder av gamle indianere. Spise druer på Rimi uten å betale, vasse i rødbrunt løv i parken om høsten, lese «Don Quijote» om igjen og ringe mor uten grunn.
Seile på havet, kjenne varmen fra en peis og spise jordbær glasert med sjokolade. Vite at du hører til et sted.
Jeg ville bare nevne det.

Skandalens yppersteprest

2005-06-01T23:22:00.002+02:00

Publisert i Dagbladet 20. februar 2003:

Det blir neppe kjeftbruk, hoing, spytting og håndgemeng i Oslo Konserthus i kveld. Men det er tonene av hva 90-årsjubilanten «Vårofferet» av Igor Stravinskij ble født inn i.

BORGERSKAPET SOM SAMLET seg til konsertpremiere i Théâtre des Champs-Élysées i Paris om kvelden den 29. mai 1913, var lite forberedt på det som skulle skje. Med balletten «Vårofferet» av Igor Stravinskij forventet publikum seg kanskje en hyggelig forlengelse av seinromantikkens idealer, forståelige harmonier og en musikalsk puls som holdt tritt med den dannede klasse.
RUSSEREN GA DEM ingenting av dette. I stedet fikk de en vulkan av et musikkstykke, en ballett der dansere i Vaslav Nizjinskijs koreografi ifølge øyenvitner utførte obskøne og groteske bevegelser og generelt presenterte bevegelsesmønster som inntil da var ukjent innenfor begrepet kunst.
Publikum nølte ikke med tilbakemeldinger. Folk sto på stolene og ropte ut sin avsky mot scenen, buingen og fyropene overdøvet til tider orkesterlyden - og det skal noe til i «Vårofferet». For sikkerhets skyld ble lysene i salen kontinuerlig slått av og på. Den delen av publikum som var Stravinskijs tilhengere, ropte tilsvarende ut henholdsvis oppmuntringer mot scenen - og avskyeligheter mot avskyelighetene. It was a night to remember.
DEN FINSKE mesterdirigenten Esa-Pekka Salonen forventer ikke noe liknende i Oslo Konserthus i kveld og i morgen, i Oslo-Filharmoniens framføring av «Vårofferet».
- En av de viktigste årsakene til kontroversene var at dette var et av de første stykkene i musikkhistorien som så helt bort fra den kristne tradisjonen. Her er det hedenske ritualer i alle spektre. Stykket uttrykte et hat mot publikums eget tros- og verdisystem. For det var ikke det at de ikke hadde hørt underlig musikk før. Paris-publikummet var blitt introdusert for etnisk musikk, jazzmusikken var underveis, og også i den tradisjonelle kunstmusikken var det kommet en rekke brytninger.
- Men publikum ble også sjokkert over villskapen i musikken, sier Salonen.
MEN STEMNINGSSKIFTET KOM raskt. Da orkesterversjonen av «Vårofferet» hadde premiere i 1914, ble komponisten båret på gullstol etter konserten. En av de sterkeste manifestasjonene av stykket som allment akseptert kom 27 år etter premieren.
Walt Disney valgte «Vårofferet» som en av de musikalske bærebjelkene i tegnefilmklassikeren «Fantasia». Verket har siden premieren hatt plass i musikkhistorien som et av de mest banebrytende fra forrige århundre.
SALONEN HAR ET STERKT og inderlig forhold til «Vårofferet». I mange år lå notene til verket på nattbordet hans, som en husbibel.
- Det klinger fortsatt så friskt som om det skulle ha vært skrevet i forrige uke. Man blir aldri ferdig med «Vårofferet».
For meg har det rikhet og en livskraft som du bare finner i noen få andre verker. Beethovens 3. og 7. symfoni og Berlioz' «Symphonie fantastique» ligger i samme divisjon, mener Salonen.
Salonen, som har vært sjefdirigent i Los Angeles Philharmonic i over ti år, føler noe spesielt hver gang «Vårofferet» står på plakaten.
- Du bankes inn i den musikkens motoriske tematikk, og som dirigent blir du en del av en utvikling det ikke er mulig å stoppe. Du føler at du står midt inne i en kjøkkenmaskin. Det er helt fantastisk!
- Er det et vanskelig stykke for et orkester og en dirigent?
- Rytmisk er det ikke så vanskelig. Det er også skoleorkestre som i dag framfører «Vårofferet». Vanskeligheten ligger i uttrykket. Enkelte orkestre lager lett en Rolls-Royce-utgave, virtuost og glatt. Men det er jo et kroppslig stykke. Det skal være en tydelig fysisk smerte i det, sier Salonen, før han avslutter med et stort smil:
- «Vårofferet» skal være lyden av dinosaurer som kopulerer.

Da Samantha ble med hjem

2005-06-01T23:13:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet 8. september 2002:

AVERØY, GUTTEROMMET (Dagbladet): På 80-tallet lå jeg i senga på gutterommet og drømte om Samantha Fox. I går kveld ble ringen sluttet. Samantha ble med hjem. Hundre tusen følelser herjer i meg. Her, hvor ungdomstida

hadde bolig og de mest underlige uttrykk ligger Samantha Fox sammen med meg i senga. På gutterommet i det sørvestlige hjørnet av gardsnummer 98 bruksnummer 72 på Kårvåg i Averøy kommune ligger hele 80-tallet og lyser ved siden av meg.
Brikkene faller på plass, jeg er et helt menneske. Og på sitt aller vakreste er hun når hun kysser meg på kinnet og sier:
- Her kunne jeg tenke meg å være i natt.
26+ Det er altså slik at Samantha Fox avsluttet en norgesturné i går. Bare de mest attraktive konsertstedene var plukket ut denne gangen. Oslo, Bergen, Trondheim - og Øytun samfunnshus på Averøy. Mine gode sambygdinger sørget for en forrykende avslutning på rundturen. Men bare jeg hadde henne for meg selv noen timer før.
Jeg er medlem av en nokså stor klubb. Et gutteklubb for dem som i dag er 26+, der veien til uoppnåelighet var brulagt med fargeglade utgaver av Topp, Bravo og andre klassiske ungdomsblader. Drømmen om Samantha slo oss knockout i 1986 med singler som «Touch Me» og «Nothing's Gonna Stop Me Now».
Utallige plakater av den unge jenta fra East End strømmet ut samtidig, og var ikke direkte karriereødeleggende.
Et ikon Samantha var et ikon. Og er det ennå. De fire konsertene i Norge har vært svært utsolgte affærer, og publikum har gitt tydelige tegn på takknemlighet for et gløtt inn i fortida.
Og når hun stiger inn i mine 11 kvadratmeter ungdomstid, blir også et ikon noe i nærheten av rørt.
- Dette bringer tilbake så mange minner. Jeg husker detaljer omkring alle disse bildene, sier Samantha når hun gjenser gamle plakater og bilder jeg har hentet ned fra loftet.
På noen av bildene har hun mistet bh-en, og heller ikke på noen av de andre har hun kledd seg for den nordeuropeiske vinteren. Men Samantha synes det er «all fun» å se seg selv.
- Du syntes ikke det var ubehagelig å tenke på at millioner av gutter hadde bilder av deg i lettkledd utgave?
- Nei, det bekymret meg overhodet ikke. I min uskyld forsto jeg ikke i begynnelsen hvorfor gutter hadde plakater av meg hengende i taket over senga, men min mor sa: Ikke tenk på det.
God pakke - Hvorfor tror du selv at du ble slik en favoritt hos gutta?
- Jeg var en god pakke. Jeg så godt ut, hørtes godt ut og hadde et vennlig ansikt. En slags «girl next door»-kvalitet.
På en måte var hun forberedt på berømmelsen.
- Allerede da jeg var fem år øvde jeg meg på å skrive autografen. Jeg fikk kjeft på skolen fordi jeg skrev i bøkene deres. Jeg bestemte meg veldig tidlig for å bli berømt.
Men etter fem album på fem år var publikums interesse på vei ned. Men da hadde hun da også solgt 30 millioner plater over hele verden. I 2002 ønsker hun å nå til topps igjen. Om få uker gir Samantha ut albumet «Watching You, Watching Me». Alt det der er vel og bra. Men én ting, Samantha:
- Hvorfor Averøy?
- Jeg elsker å spille på steder som dette. Jeg ønsker å nå ut til mine fans, de fortjener oppmerksomhet. Derfor har jeg spilt på underlige steder før også: Sibir, Beirut, Bombay, sier Samantha og lar meg forstå at hun elsker også 6530
Averøy.
Men for øvrig var elsker et altfor svakt ord i går kveld.

Den store klassefesten

2005-06-01T22:47:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet 26. februar 2005:

Jeg dro en gang på en klassereise. Den gikk til Bergen i 1983, med den da nydøpte hurtigruta «Midnatsol». Vi var 8. klasse på 3. klasse. Nå kommer jeg fra et sted hvor vi ikke har 8 A, 8 B og slik pynt.

De få foreldrene våre hadde mer enn nok med å fylle opp ett klassesett. Men de visste å kompensere. Fordi vi var så få, fikk vi dobbeltnavn. Bjørn Asle, Odd Steinar, Arve Gunnar. (Navnene er ikke forandret, Solveig Østrem). Det fine med vår klassereise var at alle kom tilbake igjen. Det var ingen som fikk identitetskrise ved Fløibanen og hoppet av for en akademisk framtid.
Og jeg tenker iblant: Ville det ikke vært fint om det hadde blitt slik i fortsettelsen også? Om vi holdt sammen, mener jeg. I en ideell verden skulle vi ha giftet oss med hverandre og barna våre gått i samme klasse. Vi skulle ha snekret opp byggefeltet Solgløtt, gjort dugnader på fotballbanen, hatt selskapeligheter og reist på ferie sammen, gått inn og ut av hverandres hus og gjennomgått lange ekteskapskriser uten at naboen visste noen ting. Å rykke opp fra rota med en klassereise som Ronny Ambjörnsson og Lars Ove Seljestad skriver om, ville bare ha vært noe å trekke på skuldrene av fra vår side.

Men så ble det ikke slik. En dag oppdager du at du er kommet nettopp dit. Midt imellom. Røttene drar du etter deg og du finner ikke ny sågrunn. Ikke klarer du å få til tre setninger før spørsmål om været dukker opp, når du er på gamle trakter i juleferien. Og ikke klarer du selv etter 20 år på Østlandet å tenke på dine naboer som annet enn, ja, helvetes østlendinger. Så da står du der tufsete og dum - og gjett om det kommer en dag i mårå. Da kan du, a) gå til hundene, b) kjøpe hytte. Vel vitende om at nederlendere, tyskere og, pføyt, østlendinger i hopetall har oppdaget hjemstedet ditt i mellomtida og kjøpt de beste tomtene.

Så da er det vel bare å gi opp? Nja. Bildet bør kanskje nyanseres litt. For allerede nå ser vi at den offentlige debatten om klassereisen domineres av velkjente meningsbærere og debattanter fra bygdene. Dette er også kjent som elendighetskappleiken. Høyeste status går til den som dårligst stilt er. Vestlending goes akademia? Ten points! Nordlending som bare ble kontorsjef? Blå Kors. Du skal savne Bufast all di tid. Og hjemme i Solgløtt sitter alle og fryder seg over at vi dro. Fordi før vi stakk, var det vi som ødela alle klassefestene likevel. Sic transit gloria mundi - jeg husker henne i en Transit der hjemme.

Til den det gjelder

2005-06-01T22:46:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet 26. mars 2005:

Til Statens høstutstilling. Viser til annonse om søknad til årets utstilling med innsendingsfrist i dag, 26. mars. Er med dette så fri å sende inn følgende søknad for kategorien tekstinstallasjon:

Lolapops. Miii-hiiiii. Aspemiks. Ruuusk i øyet. Maaaaaaaaaling på mamma. I don't like tuesdays. Hopp-hopp-hopp. Askepott har sprettrumpe. P.P-P.p. Nå eeer det tango for to! Ravnkloa burde ha vært utbygd for badeglade, finske turister. Fish! Jeg står her i ingenmannsland og rapporterer fra et land i krig. Per Borten gikk med truse på tunet. Men, hey Lola, var det også han som brøt rævkrok med amerikanere? Ola lo. Bingo på tredje rad - Inga 23, Inga treogtjue. Syv av ti kvinner vil bli kvitt kontantstøtten. Fra fulle barn kommer sannheter. Mehe. Tobakk og katastrofe. Jeg så sjefen i vinkel en dag, det var så rart. Ptrrro, sa merra, og satte i galopp mot stjernene. åååå. Jeg er ikke her. Jeg døde i Vasaloppet. Det var en gang en liten nordlandsgutt som skar torsketunger så raskt at torskeunger etterpå ble født uten tunge. Hur bredt kan ni sjunka?
Kj-kj-kj-kjeder oss. Andresatsen i Beethovens syvende, å gud. Plutselig ble øynene hennes blanke. Hun pekte ut i rommet og sa med den minste stemmen sin at Karlsvogna virket litt pjusk i kveld. Hvorfor ikke legge turen om Brazzaville? Ensom. Hysj: Katt i bakgården, alle sammen! Greit nok med fiskepanetter. Men hvem var livlegens far? OPPTATT, SIER JEG. Nils Arne Eggen (99): - Hælvet! Harrald! Bakrommet! Pjusk. Edward Hopper, nå kommer du rett inn og spiser middag. Nå roper jeg ikke flere ganger. p93uq4u5r. Jeg så henne på Inganes, njudelig.

Fagerrips på håret og stemm i kroppen. Manko-manko. Oter-tre-to-kaller. Neste gang skal jeg si ifra, sa skipperen og strøk på dør med sin elendige samvittighet. And all together now. Du har lengtes mot skipskatastrofer og mot hærværk og plutselig død. Rip-off. Krysser fingrer for deg og for meg. Amen.

Here we go again

2005-06-01T22:44:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet 12. mars 2005:

Iblant får man det inntrykk at Jan Erik Vold var klassekamerat med Oscar Mathisen. For så sterk er hans sorg over skøytesportens utvikling, at han nok en gang har veltet all sin dikteriske kraft inn i en svanesang for det forgangne. I dag utkommer boka «Folkets stadion. Bislett». Her har Vold fått med seg blant andre Dag Solstad og Kjartan Fløgstad, for riktig å understreke hvilken nasjonal katastrofe vi har vært vitne til ved å rive stadionet som ble tegnet av Frode Rinnan og fullført i 1952. «Etter ein prosess full av manipulasjonar, forteiing, prestisjerytteri og ufornuft er eit av Norges landemerke jamna med jorda,» står det å lese i forordet til boka.

JEG ER OGSÅ veldig forbanna på nyttårsorkanen som tok det gamle fiskenothengeriet på Nilsbrygga i 1991. Det er uutslettelige minner derfra. Men eventyrbygget som rammet dem inn, er borte for alltid. Kanskje burde jeg skrive en diktsyklus om stedet. Eller plage mine medborgere i årevis med leserinnlegg om hvor vidunderlig det var da jentene i klassen lot seg forføre på det mørke og bortgjemte notloftet. For vi har hørt det før, har vi ikke? Om nesedråpene som hang og hang på nesetippen under de uendelig spennende vinterettermiddagene på Bislett. Om ullvotter og toddy og om de hundretusener som skrek på Hjallis og Kupper'n. For publikumstilstrømningen på hvert eneste Bislett-løp var jo som kjent på rundt 1,2 millioner mennesker. Folk sto i kø helt opp til Enerhaugen, der noen skautkledde kjeftesmeller av noen husmødre solgte vafler, mens de kløp minstemann i øra fordi han skjøt med sprettert på publikum. Å, Gerhardsen - hvorfor døde du fra oss?
Publisert i Dagbladet:

DET ER FRISTENDE å utrope Jan Erik Vold til en sentimentalist. Av den usjarmerende sorten. Dikteren er det ingenting galt med. Tvert om. Hans 40-årsfeiring som forfatter denne uka vil bekrefte allsidigheten. I den forbindelse er det bare å håpe på at hans forlag trykker opp gullgruva «Entusiastiske essay» om igjen. Så det er sagt. Men som frontkjemper for det gamle Oslo har han fått alle gubbens kjennetegn. Urokkelig, tverr, sur og bitter. Jo da, jo da. Det er godt at noen passer på fortidas glans. Men er det for mye å forlange av en samfunnsengasjert mann at han også skal følge litt med i klassen? For det første ville det ikke vært mulig å arrangere internasjonale sportsarrangement på det nå nedrevne Bislett, etter dagens mål. For det andre er det snart ikke aviser igjen i dette landet. I hvert fall ikke nok til at 40 000 mennesker kan pakke seg inn med dem, for å ikke å omkomme av kulde på en gufsen Bislett-dag. Og for det tredje, Jan Erik Vold, skulle det være mer enn nok av andre samtidige problemer i Oslo by å engasjere seg for enn tapte saker og svulmende barndomsminner. Men det er kanskje for mye forlangt? Alt var jo som kjent mye bedre før.

Hjem til jul

2005-06-01T22:42:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet 18. desember 2004

Det er langt igjen. Men hold ut, baby. Vi har god tid og svinger til venstre før Minnesundbrua i stedet. Skreia og Kapp. Toten er grå i huden i dag. Men breier seg ut. Jåla. Her kommer Hamar med det havarerte vikingskipet sitt. Hallo, Mjøsa! Oppe i veien ved Biri står tre kjerringer og skravler.

De siste julegavene på Esso i Lillehammer. Slepetau til far i år òg. Opp i hundre igjen. Nordover. On the road. Har Kvam Norges beste kaffe?
Slik er det. Vi er flere tusen. Kanskje hundretusener. Hjem til jul. Oslo, for eksempel? Bare innflyttere. Tar du flyet?
Ja, ja. Det er på veien det skjer. Vi kjører ikke E6 «deinn strakaste vei'n». Men forbi Fåvang synger Bing Crosby fløyelsmykt ut av de skrale høyttalerne: «I'll be home for Christmas. You can count on me». Kanskje ei lydbok etter hvert. Chris Rea gjør det også. «Driving Home for Christmas».
Vi blir skillingsviser alle mann som skal hjemover nå dagene før jul. Ringebu likner en nedlagt westernby som har bestemt seg for full drift igjen. For min del kan Norsk Form bare glemme sitt estetiske program for norske bensinstasjoner, der de skal ha torvtak og myke linjer. Jeg vil fylle min blyfri 95
på en uskjønn Hydro Texaco-stasjon på Vinstra. Å stå i den sure kulda under stasjonstaket med ei pølse som belønning er estetikk nok for meg. Surt, ja. Var det ikke i 1996? Fem karer klemt inn i en Rent-a-Wreck, type Ford Fiesta. Gjervald førte skuta trygt gjennom sjuhundreogtjuetre kilometer, i tett snødrev hele veien. Varmeapparatet sviktet over Dovre. Minus 15. Ut i naturen. Startkabel.no kom etter en halvtime i form av en oppdaling på vei hjem. Sjuhundreogtjuetre kilometer og alt vel. Helt til den siste meteren. Parkeringen endte i grøfta.
Trikset med å kjøre langt er holdepunkter. Har du Lillehammer inne, er Otta neste. Så kjører du inn i Høvringen-juvene og speeder på til ære for kjøttkakene på Dombås. Der heter det fortsatt kafeteria. Slik går no milan. Å se Norge i en sentimental rus kan ikke anbefales sterkt nok. Eller som Erik Bye sa det i sin biografi, i tilknytning til et flott bilde av ham på en fjelltopp i Nord-Norge. Han reiste landet rundt etter krigen: «Jeg ville se hvordan det sto til med landet mitt.» Stort og pompøst? Vel. Heisann. Trollveggen til venstre. Videre, videre. Sølsnes-Åfarnes har sveler om bord.
Så skimrande var aldri lefsa. Hold ut nå, baby. Litt til.
Og der - veis ende. Katta hjemme reiser bust mot fremmedfolket. Noen reiser er enklere enn andre.

Verdens korteste intervju

2005-06-01T22:39:00.001+02:00

Her er et møte jeg hadde med Red Hot Chili Peppers gitarist John Frusciante for Dagbladet 28. mars 2003:

Her følger verdens korteste intervju.

- Hi, I'm Sverre!
- I'm John.
- Det er blitt sagt av anmeldere at deres siste album tyder på at Red Hot Chili Peppers beveger seg i en mer rolig retning...
- LOUIE!!!
Sa John og stormet ut av rommet.
Dermed var intervjuet med Red Hot Chili Peppers gitarist John Frusciante over. På forhånd hadde vi fått vite to ting av plateselskapet: ikke spør om Irak-krigen, og ikke kom med antydninger om at bandet er blitt roligere - «mellow» - med det siste albumet «By The Way».
Strenge-John var ikke spesielt interessert i å høre spørsmålets annet ledd og ropte rasende etter sin tour manager Louie. Vi rakk ikke engang å spørre om Irak - hvor det i likhet med vår situasjon var nytteløst med forhandlinger. Så vi tuslet ut i kvelden hvor det heldigvis var en mer fredsbevarende stemning som omga Oslo Spektrum. Her var for eksempel Cecilie, Siri, Cecilie en gang til, Marie og Silje fra Bærum på tur inn i det urolige.
- Vi har vært fans lenge. Helt siden «Californication».
- Og «Blood Sugar Sex Magik».
- Hvilken sang venter dere mest på i kveld?
- Nummer 11.
- Og 3!
- Jenter, lov oss en ting. Ikke rop «mellow».
- Hæ?
- Bare..., ikke gjør det.
- OK.
Så fikk vi reddet fem.

2005-06-01T22:35:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet 29.10.00:

Vi som taper før de starter

Du vekkes av en telefon fredag morgen. Langt der inne i røret hører du et flir og en stemme som sier: - Hei, det e'n Geir-Åge! Du hører at det er barndoms kameraten, du skjønner du har tapt. Du vet at det bare er å finne fram madrassen. Det

er cupfinalehelg.
Blant de mange gleder ved å komme fra den norske landsbygda, er kanskje cupfinalebesøk den mest tvilsomme. Alle som er født og oppvokst utenfor Oslo vet hva jeg snakker om. For det finnes enkelte øyeblikk hvor vi som flyttet til hovedstaden er påtvunget en forpliktelse overfor dem vi forlot. De er like umulige å rømme fra som din egen barndom. Fordi de er barndommen. De er barndomsvenner som skal på cupfinalen. Og de skal bo hos deg.
Slik er det å komme fra et sted. Du er en BSVÅFTB (Bygdegutt som valgte å flytte til byen).
UANSETT HVEM SOM SPILLER, er dagens arrangement på Ullevaal en fonetisk grisefest som bare overgås av Grete Waitz-løpet og Holmenkollstafetten. Oslo skjelver under innrykket. Hotellene, barene og gjestene er smekkfulle. Bygdetanksen ruller over gatene. Karl Johan er drømmenes teater og Scotsman den uoppnåelige helten. Hår og tenner skal slås ut, faens Oslo skal få kjenne neven til dem som betaler for dette landet.
Ganske sikkert befinner også du deg midt i dampen.
Du kom til Oslo for å få deg utdanning, eller en jobb, eller mest sannsynlig begge deler. Geir-Åge flyttet ikke. Han ble igjen. Eller som han ser det: Du stakk. Du ble i Oslo, årene flyttet inn i leiligheten din.
Du ble kjent med nye mennesker. En ny sort mennesker. Ikke bedre, ikke verre. Bare annerledes.
Jo da, du og Geir-Åge holdt kontakten. Han er tross alt en mann som en gang var en gutt du kjente bedre enn mora di. Men det kom noe tvungent over telefonsamtalene. Mye vær. Til slutt delte dere bare de store høytidene.
FINALEN ER ET HØYDEPUNKT for alle fotballinteresserte nordmenn. Altså alle. Den kommer litt seint i år, telefonen.
Men fredag morgen er han på plass. Da er en hastig beslutning tilbakelagt og Geir-Åge er på vei til Oslo. Om du ikke har en ekstra madrass?
- Det var fullt på hotellene, sier stemmen du kjenner altfor godt denne tida på året.
I år også, tenker du.
- Er det greit at Morten kommer også?
Jo visst. Morten. Den litt fjernere barndomskameraten som i fjor prøvde alle ringeklokkene før han traff din i femtida tidlig søndag morgen.
- Jo'a. Velkommen begge to.
Mattheten i din egen stemme er dårlig skjult, men blir ikke oppdaget i begeistringens livskåte vrinsk i andre enden av røret.
- Oslo-tuuuuuur!
Dere møtes i år som i fjor i Saras telt. Rosenborg-sangen er i full gang, selv om de ikke spiller i år. Et mystisk etablissement. Med beliggenhet i Spikersuppa har teltet kanskje Norges mest sentrale ølkraner. Men det er som om stedet ikke eksisterer annet enn under cupfinalene. Jeg kan i alle fall ikke huske å ha sett det ellers i året.
Etter tre øl er gutta passe oppspilte og vil spinne videre. Du vet hvor.
INGEN ENKEL FORKLARING på tiltrekningskraften baren Scotsman i Karl Johans gate øver på vestlendinger, trøndere og nordlendinger. Vi kan gjerne mistenke diverse bygdelag for å ha drevet en ytterst vellykket kampanje. Svaret er kanskje å finne i geografien. En uforpliktende beundring overfor folk vest i havet, i dette tilfelle skottene, fordi de er så lik oss. Scotsman er som en frihavn i et opprørt hav av østlandsk arroganse.
Kvelden går med til å besverge vennskap, men dere seiler begge under falskt flagg. Overenskomsten er spinkel og tuftet på noen barndomsår som var fine nok. Og et par madrasser.
Viktigheten av en lykkelig barndom skal ikke underkjennes, men er knapt holdbart som byggverk hvis det ikke stadig får den oppmerksomhet og pleie som kjennetegner ekte vennskap.
Som BSVÅFTB får du også en snikende følelse av å være under observasjon. Alt du foretar deg under cupfinalebesøk blir siden rapportert hjem til bygda. Det er også en av grunnene til at du ikke avviser kameraten når han ringer fredag. Fordi du er hjemme et par ganger i året og dessuten har hytteplaner der.
En av de tyngste opplevelsene i løpet av denne helga er når dine verdener kolliderer.
På et eller annet tidspunkt er du nødt til å la Geir-Åge - og Morten som stadig henger på - møte nyvennene dine. Dette er en svett stund. Om du har tillagt deg østlandsk-knoting må dette skjæres bort. Men ikke for mye - det vil forvirre nyvennene.
Samtidig er balansegang i samtaletema ytterst delikat. Det opereres med ulike referanser og tilnærmingsmåter fra de to leirene.
Mange gode kvinner og menn har mistet taket nettopp her. Du skal opptre urbant og raffinert, samtidig som du kan snu på en femtiøring og foreta en inngående analyse av for eksempel fiskebankene. Se spesielt opp for overdrevent alkoholinntak i denne fasen. Ærlighet er det siste du trenger.
Med fare for å framstå som en narr, skal du så hale i land en sosial situasjon som for en utenforstående observatør må fortone seg som foxtrot på klinkekuler.
SELVFØLGELIG ER DET DU som er en narr, ikke Geir-Åge. Han som snakker høyt på bussen og til medpassasjerer, tar kontakt med naboen over gangen du ikke har snakket med på fem år, drikker utepils på Aker Brygge i ti graders temperatur og sørger for å få samlet alle som flyttet fra hjembygda til Oslo. En jubelopplevelse i seg selv, forresten.
Geir-Åge er en påminnelse om hva du selv var en gang. Du er første generasjons innflytter til Oslo med all den belastningen det medfører. Du må brøyte vei for deg selv.
Geir-Åge er heller ikke den eneste som sørger for å minne deg om at du kommer fra et sted. Andre ganger kan det være en onkel eller tante, et søskenbarn eller en tremenning du knapt visste om, som dukker opp til cupfinale og tømmer byens madrassforråd til bunns. Den urbaniteten du trodde du kunne vedkjenne deg, er nullet ut når gjestene forlater arenaen søndag kveld med fulle batterier og tom konto. Men det verste kommer til slutt.
Du står igjen alene på perrongen etter å ha sendt Geir-Åge av gårde med Flytoget. Og du klarer ikke å fri deg fra tanken om at der dro en som skal hjem.

Til Marna

2005-06-01T22:31:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet:

Å, jo da. Store ord vil falle. Ladede ord, om bokas betydning, om ytringsfrihetens kår, om viktigheten av at barn og unge får fri tilgang til det trykte ord. Men så er det at jeg på denne Verdens bokdag i stedet tenker på Marna Aall.

Det var ved en pjuskete hylle på Fretex jeg så henne først. Kledd i en litt falmet, rød drakt. Alene blant mange, som alltid. Hun er overalt; i bruktbutikker, på loppemarkeder og i overfylte antikvariat. Marna ligger som oftest nederst, innerst. I en banankasse, kanskje. Glemt. Det er millioner av Marnaer.
Verden over. Jeg tenker på deg nå, Marna. Jeg åpner din bok «Kvinne- vilje», utgitt på Gyldendal i 1946, og leser åpningslinja: «Ikke et vindpust rørte sig i den varme dirrende ettermiddagsluften.» Hadde du vært her nå, ville jeg kanskje si til deg at det er en fin setning. Men ikke særlig original. Men jeg finner deg ikke noe sted, Marna. Ikke på Internett, ikke i arkivene. Hvor har du vært alle disse åra? Men jeg kan ikke fortsette slik, Marna. Du vet det. Jeg kan ikke kjøpe opp alle verdens glemte bøker og forfattere i ren sympati. Men akkurat denne dagen fikk jeg det for meg. At antakeligvis Marna, satt du i måneder og år og jobbet deg gjennom hele registeret av følelser. Bare for å bli solgt til meg 60 år seinere for fem kroner. Du tenkte kanskje det skulle bli annerledes. Verden er urettferdig, Marna. Men gratulerer med dagen.

Elskovsgrossisten

2005-06-01T17:52:00.003+02:00

Publisert i Dagbladet 07.11.00:

I går midt på dagen ble en finere norsk bankettsal skueplassen for noen høyst usedvanlige begivenheter. Det dukket opp en fremmed i lokalet, en viss Rudberg, en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant igjen like så plutselig som han var kommet.
Speilsalens vegger på Grand Hotel i Oslo har noen røverhistorier gjemt i tapetet. Gårsdagen føyde et par nye inn i rekkene. Rune Rudberg valgte denne tradisjonsrike bankettsalen for lansering av sitt album «På nye eventyr» i går. Og slik ble det. Framme ved podiet tronet Rudberg og hans platedirektør Audun Tylden, en gammel ringrev som vel moret seg over den formidable kulturkollisjonen. Rune var sjef med fjernkontrollen og serverte pressefolkene ikke bare godt drikke og kanapeer, men også lytteprøver fra plata.
Servitør Atle Nygård som inntil da hadde vært påpasselig allestedsnærværende med spansk musserende Roger De Flor, trakk seg bestyrtet tilbake under de venezianske lysekroner og flakket med blikket ved gjennomkjøringen av «Du veit at det er sant (for du leste det i Se og Hør)» - og fastslo med en nervøs mine at her var ulvene kommet til gards.
Det ble en strålende time. En folkets mann var kommet inn til borgerskapets finstue, og sto nå ved barskapet og øste av sin livserfaring. Du kan si hva du vil om hans musikk, og det gjør du, men det kan ikke betviles at hans liv er en symfoni av ekteskap, skilsmisser, barn før, under, i, oppå og etter ekteskap, biler, danseband, hitlåter, mangel på kjønnssykdommer, pengetrøbbel, danskebåter og igjen kjærligheten. Det er som Rune selv synger i «Det fineste jeg vet»: «Hvordan skal jeg noen gang forstå hvorfor du reiste? Hvorfor du måtte gå. Hvor hen kan jeg leite etter svar på alle de spørsmål, spørsmål som jeg har?».
Enfoldige journalister kunne ikke gi svaret i går. Rune Rudberg har forsøkt å finne på svarene selv - og alltid i Se og Hør. Han sier han har et elsk-hat-forhold til bladet som jevnlig bringer meldinger om ny kjærlighet og nye barn. Rune Rudberg holder kortene fjernt fra brystet. Han er mannen uten hemmeligheter. Kanskje er det derfor han er så hyggelig?

Hva føler du nå?

2005-06-01T17:52:00.002+02:00

Intervju publisert i Dagbladet 11.02.02:

- Nå gjelder det å få ei så god tid som mulig, sa NRK-sportens Gunnar Grimstad under et Ådne Søndrål-løp for et år siden. Nye språkklassikere er underveis - det er OL!

Ei olympisk brystkasse fylt opp av snørr og tung pust er nettopp ankommet i mål. Verdens reportere flokker seg om triumfatoren som har gjennomført den historiske bragden, en oppvisning i menneskelig vilje og kraft. Dusinvis av TV-kanaler, millioner av seere. Spørsmålet presser seg på blant de mange hundre journalistene. De må ha svar på dette ene: «Hva føler du nå?»
Idrett sprer mye glede rundt seg. Selv de mest innbitte av sportshaterne opplever et streif av lykke når de hører Terje Dalby intervjue en kvinnelig hekkeløper rett etter målpassering: «Ja, denne hekketiden din begynner det å lukte fugl av.»
For sine språklige blomster, overdrivelser og ofte fascinerende sjangerblandinger av ordtak og grammatikk, ispedd pur begeistring, har sportsjournalister i mange år vært fritt vilt for venner av det norske språk. Med et nytt OL i oppstartsfasen kan sportsinteresserte filologer med hjertefeil gå en tung tid i møte.
Eller for å si det med Terje Dalbys ord som falt under en fotballkamp for noen år siden: «Det er veldig mye nerver å se ute på banen.»
Men er sportsjournalister verre enn sitt rykte? Nei, mener Thore Roksvold, amanuensis i språk ved Journalisthøgskolen i Oslo.
- Riktignok har sportsjournalister en tendens til å bruke kraftfulle adjektiver som «utrolig» og «fantastisk» så mye at ting ikke blir utrolig og fantastiske lenger. Likevel ser jeg de vanskelige språklige utfordringene de står overfor. Idrettsøvelser har stort sett likt hendelsesforløp, journalistene har altfor mye plass å boltre seg på, gjerne på kort tid, og da blir det vanskelig å ikke slite ut språket fra tid til annen, sier den sportsinteresserte Roksvold.
- Men det kan også føre til at det stundom dukker opp nye og friske språkbilder. «Langli satt som vanlig fast som et Norgesplaster», for eksempel.
Mange sportsklisjeer dukker også opp på andre samfunnsområder. I politikken snakkes det om at man er på oppløpssida i finansdebatten, har innspurt i regjeringsforhandlingene, kaster inn håndkleet osv.Roksvold mener det er poengløst å opptre faglig snobbete i forhold til sportsspråket.
- Nylig var det en språkforsker i Bergen som framførte en kritikk overfor sportsjournalister om at de ikke evner å uttale utenlandske navn riktig. Men hvorfor i all verden skal de ikke uttale navn slik det lyder greit for det norske øre? Hvordan tror vi amerikanerne uttaler Skjelbreid? Slik kritikk er misforstått pedanteri.
- Men har ikke tida gått fra det klassiske «hva føler du nå»-spørsmålet?
- Jeg tror faktisk spørsmålet er uunngåelig. Eller variantene av det. Her har du løpere som kommer i mål, som har hatt noenlunde de samme opplevelsene underveis og hatt de samme tanker og forhåpninger før start. Det er jo ikke noe poeng i å spørre dem om situasjonen på Balkan bare for å være original, sier Roksvold.«

Oi oi oi oi oi oi oi oi oi oi oi oi!!!»
Ordene tilhører TV 2s ekspertkommentator Finn Aamodt, og var en del av hans nøkterne analyse av sønnens gull-løp i alpin-VM 7. februar 2001. Ikke er han journalist, men poesien faller kanskje inn under begrepet «begeistring».
- Det er klart at det beste språket kan av og til være å holde kjeft. Som TV-seer hender det at jeg blir svett i øret. Men det kan også fungere bra når det for eksempel er et samspill mellom to kommentatorer. Jon Herwig Carlsen er en mann som sier mye dumt, men han tør i hvert fall å være uhøytidelig. Det beriker en TV-overføring.
TV 2s Davy Wathne har ofte fått ros for korrekt og god språkføring. Et faktum den beskjedne bergenser unnlater å kommentere. Men han føler at språkkritikken av sportsjournalistikken ikke alltid treffer.-
- Det er vel ikke verre her enn det er andre steder i bransjen, sier Wathne. Og du har viktige forskjeller i for eksempel sports- og kulturjournalistikken. Mens du i «Hamlet» vet nøyaktig hva du har i vente og hva som skal sies og når - har du hos oss en uforutsigbarhet i forløpet, og journalistene er under et sterkt tidspress.
Wathne, med mellomfag i latin og norsk, ser det som et problem at kunnskap om grunnleggende norsk er fraværende i mange journalistiske sammenhenger.
- Norskfaget i dag er i dyp krise. I mange år har skoleverket utvist en forakt for fundamental innføring i språk, og vi har fått mange eksempler på hjelpeløs norsk. Du skulle bare visst alt vi ikke kunne sende nettopp på grunn av dette.
Vi snakket også med en sørtrøndersk norsklærer gjennom 25 år om temaet. Nils Arne Eggen gir gode skussmål til norske sportsjournalister.
- Blir det sagt og skrevet så mye tull, da? Jeg er faktisk imponert mange ganger over hva de får til. De er under sterkt tidspress og skal kanskje lage tre sider på et kvarter etter en Champions League-kamp.
- Hva er det dummeste spørsmålet du får?
- Får ikke så mange dumme. Men det som er vanskelig å svare på, er når jeg blir bedt om å beskrive kampen. Det minner om da jeg som ung student for to mannsaldrer siden ble bedt om en kort redegjørelse om menneskehetens historie fra de «ældste» tider og fram til i dag. Ganske håpløst.

Noen høydepunkter fra sport på TV:
«Han reduserer igjen, men La Coruna vinner 3 - 0!».
Sølve Grotmol i referat fra kampen mellom La Coruna - Vallecano i spansk toppdivisjon i 1999.

«Vi snakker med Molde, og ballen er ikke avsluttet.» Bodø/Glimts adm.dir.Tarjei Eck Hansen om muligheten for å kjøpe Moldes Fredrik Kjølner.

«Atje Keulen-Deelstra er kanskje Nederlands største kvinnelige idrettsmann.» Knut Bjørnsen under en skøytelandskamp en gang på 80-tallet!

«Nå skal vi hjem og snu kjerringa.» Jørn Jamtfall etter bortetap mot Bayern München høsten 2000.

«Hva heter det når man blir rørt ... det er så mye rørete mennesker her!?» NRKs Gunnar Grimstad etter at Danmark vant håndballfinalen i OL i 2000.

«Når Erik Nevland scorer, blir det mål!».TV 2s Ernst A. Lersveen i Fotballekstra.

«Han gikk gjennom forsvaret som smør.»
«Jeg er ikke helt sikker på at jeg ikke er uenig.»
«Hun får litt småsnakk av dommeren.»
«Ballen forsvinner forfjamsende bak det italienske forsvaret.»
Et knippe såkorn fra Terje Dalbys gjerning som fotballkommentator.

«Alt annet enn seier er godt nok!» Finnmark Dagblad bringer forhåndsomtale av en håndballkamp mellom Alta og Fram.

«Det er 30 år siden sist Tromsø og Bodø/Glimt møttes for første gang!» NRK Radiosporten gjør rede for den historiske anledning i 1999.

«Desailly tjener 520 kroner i uka og pådrar seg frispark og gult kort!» Arne Scheie er oppgitt over pengegaloppen innen idretten.

«Det er bevegelse mellom beina nå!» Johann Olav Koss er dessverre sidekommentator i NRK om Eskil Erviks stil ved passering 4400 meter i skøyte-EM i 1999.

«Det er jo synd for de norske gutta, som hadde håpet å kunne rette opp litt av kjerringa, etter en noe laber sesong.» Trond Jøran Pedersen til NRK-sporten 1998.

«OL på Lillehammer i 1994 satte mange nye standarder. Også værmessig. Da var fru Luna rausere enn noengang før og siden. I hele 16 dager flommet hun ut over land og folk.» Avisa Sør-Trøndelag går over sine bredder.

«Jeg er redd RBK ramler litt mellom stolen og veden.» RBKs Bent Skammelsrud i 1997.
Han kunne jo gått over bekken etter ved.

«Hun var framme og snuste på stussen til Linda Medalen.» Under NRKs dekning av kvinnelandskamper i fotball kan det meste skje.

Den ukjente legenden

2005-06-01T17:47:00.001+02:00

Publisert i Dagbladet 25.10.00:

Det er godt gjort å krysse Hardangervidda på ski som første nordmann, sykle med velosiped tur-retur Norge - Monte Carlo, innføre skisporten på Balkan, bli IOC-medlem og miste fingrer og tær som løytnant i Fremmedlegionen. For så å bli glemt.

Livet er som kjent urettferdig. Men det kan ofte være bedre enn det som kommer etter. Du skal lete godt her i landet for å finne spor av Henrik Angells ettermæle. I to år har journalist og forfatter Roy Andersen jobbet fram biografien om denne bemerkelsesverdige sogningen. Et 61-årig liv som spenner over hele Europa og vel ville ha virket overdrevent som romanidé.Krig og skisport - Han var litt av et menneske. Ingen tvil om det, sier Roy Andersen.
Han ble seg Henrik Angell bevisst da han for noen år siden jobbet med sin hovedfagsoppgave «Forsvaret og 1905».
- Jeg ble fascinert av denne mannen som mente at krig ikke var noe vi måtte unngå. En krig får fram det beste i oss, nemlig at vi er villige til å ofre den edleste som finnes, vårt eget liv, for noe som er større enn oss selv.
Militærliv og skisport er de to kjernemotivene i Henrik Angells liv. Andersen mener at beretningen om Angell fyller et hull i norsk skihistorie.
- Det er ikke slik at nordmenn er født med ski på beina. Før hans tid var det ikke utbredt i det hele tatt. Angell reiste rundt i årevis i Norge med foredrag og tekniske demonstrasjoner, og fikk etablert interessen. Montenegro Angells første offentlige inntreden skjedde med ski på beina. Morgenbladet trykket artikkelen «En skitur fra Hardanger til Kongsberg» på førstesida 10. mars 1884. Dette skjedde faktisk tre uker før Fridtjof Nansens langt mer berømte Hardangervidde-krysning. Men Angell skaffet seg likevel et navn, og med en glimrende start på en militær utdanning i Kristiania like etter, lå karriereveien åpen for ham. I stedet ble han kastet ut i en eksistensiell krise. Den ble lindret først da han hadde gjennomført en ni måneder lang ekspedisjon på velosiped mellom Bergen og Monte Carlo - og tilbake. Han gjenopptok deretter den militære karrieren, parallelt med ekspedisjoner og foredragsturneer.

Underlig og fascinerende er historien om hvordan han seinere skulle krysse Montenegro på ski, og dermed innførte skisporten på Balkan. Angell er muligens glemt her hjemme, men er i dag nasjonalhelt i Montenegro.
- Han ble fascinert av Montenegro etter å ha lest om folkets frihetskamp mot tyrkerne. Angell hadde et sterkt sosialt engasjement og engasjerte seg der folk kjempet for fedrelandet. Han var også på jakt etter noen som kunne være forbilder for norske ungdommer i unionskampen, og fant sitt utvalgte folk i Montenegro. Norske ungdommer var det ikke nok tak i, mente Angell.Koloniplaner
Også i Frankrike ble Henrik Angell stor helt. Han var krigsromantiker i dypet av sin sjel. Personlig var han skuffet over at svenskene ikke ble påspandert så mye som ei kule i unionsstriden.Med første verdenskrig så han sin sjanse, men måtte gå til drastiske skritt for å oppleve slagmarka.Som 57-åring sa han farvel til en trygg tilværelse som oberst i den norske hær for å bli løytnant i Fremmedlegionen. Angell var besatt av krig.
- Han var plaget av dødsangst hele livet. Han hadde en religiøs angst for ikke å bli frelst. Og han mente at den eneste frelse var å dø en heltemodig død for en stor sak. Derfor hadde han en sterk dragning mot slagmarka. Fremmedlegionen førte ham etter hvert til Murmansk-fronten i 1918. Det var begynnelsen på slutten. På rekognoseringsoppdrag fikk han betydelige frostskader og måtte avslutte sin militære karriere.
Men hans historie hadde ikke gått upåaktet hen i Frankrike.Under den store militærparaden på nasjonaldagen 14. juli 1919var han presidentens gjest på ærestribunen i Paris.Seinere var han også med i vurderingen til den meget høye stillingen som guvernør i de nordfranske koloniområdene. Dette blir det ikke noe av.
Men kolonitankene var ikke ute av hodet hans. Sammen med Fritz Wedel Jarlsberg kastet han sine øyne på Marokko og forsøkte å få interesse i Norge for en kolonistat.«Eg trur Marokko er eit land nettopp for norsk ungdom,» skriver Angell i et brev. Herrene vinner imidlertid ikke fram med sine visjoner.
- Henrik Angell var litt for ekstrem og kontroversiell. Men han fortjener absolutt plass i norgeshistorien, sier Roy Andersen.

Sinnsykt god

2005-06-01T17:44:00.004+02:00

Publisert i Dagbladet Magasinet 07.09.02:

En hysterisk hypokonder med sosial angst. 20 år etter sin død oppfyller pianisten Glenn Gould fortsatt myten om kunstnergeniet.

OM BORD I «VOYAGER I» et sted i verdensrommet svever Glenn
Gould. Da romsonden ble skutt opp for nøyaktig 25 år siden, var den lastet med ulike bevis på vår sivilisasjon, i tilfelle fartøyet en gang blir fanget opp av noen der ute. Som et bevis på det ypperste vi har framskaffet, ligger blant annet en 12-tommers kobberplate med ulike Bach-tolkninger av Glenn Gould. Evigheten kan da umulig bli det samme etter det?

Bare fem år etter «Voyager» forsvant også Glenn Gould ut i det hinsidige. Men 20 år etter hans død - 4. oktober - har hans 50 år gamle liv fått en oppdrift som vi bare gjenkjenner fra Elvis-mytologien. For her er det så mye å gripe fatt i. La det bare være sagt med en gang at vi her har å gjøre med en så gudbenådet pianospiller at dagens utøvere får tårer i øynene når de hører navnet. Det kan være greit å nevne, fordi legenden og myten av og til kan skygge for de overveldende bevis som er lagt igjen på over 250 plateinnspillinger.
FOR DU VET du har å gjøre med et menneske som ikke føyer seg inn i noe kjent normalbegrep når du hører historier som denne: Da Gould en dag tidlig på 60-tallet kom inn til klaverfirmaet Steinway & Sons i New York, ble han møtt med et vennskapelig, lett klaps på skulderen av den tekniske sjefen Hupfer. Den dypt hypokondriske pianisten, som hatet all mulig form for fysisk kontakt, fikk sjokk. Han klagde øyeblikkelig over voldsomme smerter og sa seinere at Hupfer hadde grepet ham om begge skuldrene og rystet ham voldsomt. Gould løp ut av butikken og opp til legen sin og klaget til denne om prikking og følelsesløshet. Etter stadig større smerter og grundige undersøkelser de nærmeste dagene kommer Gould selv til konklusjonen at den venstre skulderen er presset under den høyre. Han avlyser alle spillejobber i tre måneder framover og saksøker Steinway for 300 000 dollar. Saken blir ikke løst før mange måneder seinere - med et mindre erstatningsbeløp.

HISTORIEN BELYSER GLENN GOULD fra flere sider. For det første hadde det vært en smal sak for de mektige Steinway-folka å kaste ut hvilken som helst annen tulling med lignende oppførsel. Men dette var Glenn Gould. En mann som siden 1956hadde vært verdensberømt for sin fantastiske innspilling av Bachs «Goldbergvariasjoner», og som fylte konsertsal etter konsertsal med sin særegne stil og utrolige spill. På den annen side var dette en høyst naturlig og rasjonell reaksjon på en akutt situasjon for Glenn Gould.Han vokste opp i Toronto i Canada som et overbeskyttet enebarn, og fikk tidlig utviklet sin sosiale angst, som inkluderte både fysisk berøring og samvær i store grupper.Eller med noen i det hele tatt. Den første - og nest siste - pianoundervisningen fikk han med sin mor. En streng lærer som krevde at han alltid sang hver eneste tone han spilte. En vane han aldri slapp, og som også er blitt med på mange av platene som hørbar nynning. I hans samtid var mange kritikere overbevist om at dette var jåleri, men det var en ubevisst handling fra hans side.

SÅ LENGE HAN HOLDT PÅ med konserter, dukket det ofte opp motstandere i salen. Tilhengere av strengt konvensjonelle framføringer må ha hatt det grusomt under Goulds opptredener.Spilte han med orkester, satt han og trommet med fingrene mens hans ventet på at de skulle bli ferdige med for- eller mellomspillet. Han spilte med korslagte bein, anspente munnbevegelser, dramatiske bevegelser med den ene hånda om den skulle være fri, og med hele kroppen nærmest nede i klaviaturet. Konsertene kunne ikke gjennomføres om han ikke fikk 20 minutter med hendene i skåldende varmt vann før han gikk på podiet. Og på klaveret skulle det alltid stå et glass kildevann av polsk opprinnelse. Dette kan gjerne oppfattes som klovnerier. Resultatet er i alle fall det totalt motsatte. Jeg unner alle mennesker å se videoopptaket av Gould fra hans siste leveår, 1981, da han spilte inn «Goldbergvariasjonene» på nytt igjen. Dette finnes nå lett tilgjengelig på VHS og DVD. Ved synet av den middelaldrende Glenn Gould liggende helt inne i musikken er det nesten så man kan lure på om mannen allerede har plukket opp kontakten med «Voyager». Den danske musikkprofessor Karl Aage Rasmussen har sagt det ganske presis om hvordan jeg opplever Gould under dette opptaket:

«Se på ham når han spiller Bach, og glem alt om mytemageren!Med en selvforglemmende brummen, som en søvngænger der trænger ind i uendeligheden, luller han sig ind i musikken, hans krop begynder en kredsende bevægelse, hans kæber rapper som en lydløs and, han forsvinder ud av sig selv, dirigerer sin egen musik, omgør sig til et medium der i bogstaveligste forstand tænker musikken ind i klaveret, ikke længere som mellemled mellem Bach og instrumentet, men ét med dem begge.»

OG HVA GJØR SÅ DETTE GENIET på høyden av sin konsertkarriere? Jo, han legger selvfølgelig opp! 31 år gammel i april 1964 sjokkerte han sitt publikum ved å kunngjøre at han hadde spilt for dem for siste gang. Beslutningen var ugjenkallelig. Han erklærte død over konsertene, og hevdet at publikum bare var ute etter å tilfredsstille sin sensasjonstrang og at utøverne var sirkusdyr. Men hans viktigste budskap ved avhoppet var likevel at publikum heller skulle komme inn i musikken ved egen hjelp. Det vil si gjennom plateinnspillinger. Ved å spille platene hjemme selv kunne lytteren nærmest bli sin egen komponist. Du kunne spille om og om igjen enkeltsatser, sette sammen symfonier og være uten påvirkning fra et publikum - som uten tvil i Goulds øyne også var smittespredere av ulike sykdommer. Og igjen: her snakker vi om en mann som gikk rundt i selskap hele kvelden med en kopp kaffe i hånda. Ikke fordi han var kaffetørst, men fordi han skulle slippe å håndhilse på folk.

DET KREVDE SITT å være venn med en slik mann. Gould hadde nøyaktig motsatt døgnrytme i forhold til folk flest. Han led dessuten av kronisk søvnløshet. De som til enhver tid var «inne» hos Gould, måtte regne med telefonoppringninger midt på natta, fra et pratesjukt geni. Nok et paradoks fra den asosiale Gould. «Samtalene» var riktignok mer av en enetale, og konversasjonen skulle skje på hans premisser. Og det varte i timevis.Hans behov for å være alene var viden kjent.- Det er noe oppstemt, noe oppløftende ved å være alene gjennom lang tid, betrodde han sin venn Jonathan Cott.

HAN BODDE I MANGE ÅR i en forstad til Toronto, nærmere bestemt på hotellet Inn on the Park. Hotelledelsen hjalp til å gjøre oppholdet totalt anonymt. Her kan man ikke si han akkurat fråtset i livets goder. Glenn Gould var det man kan kalle enkel i matveien. I hovedsak spiste han loff med eggerøre hjemme. Skulle han spise ute, gikk turen som oftest til Burger King-restauranten på Highway 400 utenfor Toronto.Men tross alle nykker og påfunn gjennomførte Glenn Gould «prosjektet Glenn Gould» med et bemerkelsesverdig fokus. I tillegg til platene som kom i jevne drypp fram til hans død, var Gould også en utmerket forfatter, dirigent og produsent og meget interessant som radio- og TV-programmaker. Han lagde flere dokumentarer, blant annet «Solitude Trilogy» for radio om mennesker som lever i isolasjon. Siden hans død har Gould-mytologien vært uimotståelig for mange forfattere og filmmakere. Spesielt vil vi anbefale François Girards film «32korte filmer om Glenn Gould».Men aller helst bør du ta med deg en CD-spiller til Finnmarksvidda, ta inn på ei hytte, dra for gardinene og spille «Goldbergvariasjonene» om og om og om igjen.